BirdLife Finnmark

På ettervinteren kommer en av våre vakreste sjøfugler, krykkja, tilbake fra storhavet med et mål for øye: kjærlighetsliv og videreføring av slekters gang. Sjøfuglers tilbakegang og tilstedeværelse er et fenomen langs hele kysten, og et vårtegn på linje med sola som stiger på himmelen, dag for dag. Men når krykkja velger å bosette seg nært mennesker, reagerer enkelte, og vi ser at det forekommer sterkt uheldige ting.

La det være klart - Tildekking av større ynglesteder, som hekkekolonier på holmer, bygninger eller bergvegger, vil normalt være i strid med aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven. Krykkjene kommer tilbake til samme hekkehylle, for ikke så si reir, år etter år. Mange arter har begrenset med gunstige hekkeplasser, og når de fortrenges fra de optimale stedene, henvises de til mer suboptimale områder, gjerne med dårligere hekkesuksess som resultat. Dette er bakgrunnen for at ødeleggelse av bergvegger med hekkende krykkjer ofte må betegnes å være ulovlig, også når dette skjer utenom hekketiden. Likedan er bl.a. kongeørnas reir beskyttet hele året. At krykkja er blant våre mest truede arter skjerper enkeltpersoners og kommuners ansvar for å beskytte hekkeplassene.

Dette er likevel tiltak som flere ganger er forsøkt ved kolonier av krykkje, ofte uten hell. Konsekvensen blir ofte at måkene, og særlig krykkjene, i stedet velger å hekke andre steder i nærheten. Man får en spredning av fuglene, og en uforutsigbar forekomst. Med krykkjas status som «sterkt truet» på den norske rødlista, vil slike tiltak være særlig alvorlige, også juridisk sett.

Måker lager en del lyd, og da først og fremst i hekkesesongen. Der et større antall måker er samlet er lydnivået høyest. For krykkjas vedkommende er det viktig å ikke legge til rette for hekking på rorbuanlegg der man ikke ønsker hekkende krykkjer, men at bygningene utformes og plasseres slik at de ikke blir attraktive hekkeplasser. Tap av hekkeplasser kan kompenseres. Man kan bygge hekkehyller for krykkje på velegnede steder, både på bygninger, på kaianlegg og i fjellvegger. Disse tiltakene er forsøkt flere steder med godt resultat. 

Måkene er kommet for å bli i byer og tettsteder, og andre steder der folk bor. Det er derfor nødvendig å finne løsninger for bedre sameksistens mellom måker og folk, både der måkene har etablert seg nær mennesker, og der mennesker har etablert seg nær måkenes hekkeplasser. Gjennom forebyggende tiltak, forståelse og kunnskap om måkenes atferd kan konfliktnivået senkes betraktelig. Vi oppfordrer kommunene til å legge til rette for hekkende måker der dette ikke er konfliktskapende, samt beskytte deres naturlige levesteder.

Rødlisten for arter gir informasjon om hvor stor faren er for at våre naturlig forekommende arter forsvinner fra vår natur. Dette er arter man må ta spesielle hensyn til, slik at tilbakegangen kan stanses eller aller helst snus. Dessverre uteblir de konkrete virkemidlene for dette alt for ofte. Naturmangfoldloven slår fast at man skal ha levedyktige bestander i artenes utbredelsesområde, og at alle har plikt til å unngå skade på naturmangfoldet i strid med disse forvaltningsmålene. Derfor må kommunene legge til rette for truede arter, ikke skade dem. Her har kommunen et stort ansvar også i sin arealplanlegging – både på overordnet nivå og når private tar initiativ til utbygginger. Naturmangfoldloven stiller krav om en selvstendig og helhetlig vurdering av hvordan naturmangfoldet er vektlagt og vurdert i plansammenheng, ut fra §§ 8-12.

Vi forventer at andre land tar vare på sine naturverdier, og beskytter sine tigre og eksotiske papegøyer. Men klarer vi ikke selv å ta vare på den aller mest truede naturen i Norge er vi på ville veier.

Birdlife International, som NOF er en del av, utga i 2018 rapporten «State of the of the World’s Birds». Her kommer det frem at minst 40 % av verdens fuglearter er i tilbakegang, og at det er forringelse av hele økosystem som er årsaken. Tidligere vanlige og tallrike fugler er dermed også rammet. I Norge vet vi at hver tredje fugleart er rødlistet, og at sjøfuglene er blant dem vi bør være mest bekymret for.

Det er med dette bakteppet vi må bedømme fuglenes tilstedeværelse i noen hektiske sommermåneder. Kampen for overlevelse er reell – hver unge teller.

Denne teksten er sendt både til berørte kommuner og til NRK Finnmark og Finnmarksavisene.