BirdLife Finnmark
Ringmerkere i Finnmark flytter østover
Øst-Finnmark er kjent blant fuglefolk over hele verden som et fugle-eldorado, men det har likevel over år vært liten ringmerkingsaktivitet der. Denne høsten har ringmerkingsgruppen i Finnmark gjort et inntog østover i fylket, og med bl.a. opplæring av nye ringmerkere håper man å få endret på denne situasjonen.
Av Camilla Betten
Publisert 29.10.2021
Ringmerkingen i Finnmark
I Finnmark har det vært en jevn innsats på ringmerking siden 2013. Finnmark Ringmerkingsgruppe, samt forskningsprogrammer i regi av NINA og andre, har stått for merkingen i denne perioden. Les mer om dette, og se tabeller over merkede arter m.m. i BirdLife Finnmarks flotte medlemstidsskrift Lappmeisen (2018-2021).
Det var i 2020 tolv aktive ringmerkere i Finnmark Ringmerkingsgruppe, og innsatsen de har lagt ned har i hovedsak foregått i Porsanger i Midt-Finnmark. I tillegg har det som en del av det trilaterale samarbeidet Pasvik-Inari, som består av verneområder i Russland, Norge og Finland, foregått en overvåking av høsttrekket gjennom ringmerking og observasjoner. På norsk side har dette vært gjort på Nyrud i Øvre Pasvik, og fra og med 2020 er det NOF som står for denne aktiviteten (Kilde: Lappmeisen 2021).
Opplæring av nye ringmerkere
Siste halvdel av august 2021 kom Finnmark Ringmerkingsgruppe til Pasvik, med bl.a. Nigel Goodgame, Ingar Jostein Øien, Ken Gøran Uglebakken og leder for gruppen, Tomas Aarvak. De første par dagene ble det satt opp mistnett ved Soleng på Skrøytnes, og flere nybegynnere kom for å få grunnleggende opplæring i ringmerking av de erfarne ringmerkerne. De som fikk prøvd seg mest var Jeppe Pedersen, Noemi Segura og Camilla Betten. Det var mye fugl i området, som viste seg å være en godt egnet lokalitet for fangst med mistnett, så nybegynnerne fikk absolutt prøvd seg. Mange andre var også innom ringmerkingen disse to helgedagene, noen bare for å hilse på, og noen for å få prøve seg på litt ringmerking selv.
På dag tre ble ringmerkingen flyttet til Nyrud i Øvre Pasvik, og fortsatte der i en ukes tid. I ukedagene var det litt roligere med folk rundt ringmerkingsstasjonen, men også der var det relativt godt med fugler, så det var nok å gjøre for de som var igjen.
En drøy uke senere var det Nesseby som sto for tur, og Finnmark Ringmerkingsgruppe var igjen klar for å gi opplæring. Det ble sett ut egnede steder, og mistnett ble satt opp. En nybegynner deltok hele uka i Nesseby, og en av dagene var det to stykker tilstede. På den nyetablerte Nesseby Ringmerkingsstasjon var det gode vilkår, selv om vær og vindretning ikke spilte helt på lag, og den beste dagen ble det merket 272 fugler.
Funn på lokalitetene
På Skrøytnes ble det merket bl.a. gråtrost, måltrost, rødvingetrost, kjøttmeis, granmeis, lappmeis, blåstrupe, rødstjert, heipiplerke, løvsanger, polarsisik, samt mye gråsisik og sivspurv. Godbitene her var imidlertid fem dvergspurv, som ikke tidligere var registrert i dette området.
På Nyrud fikk vi noen arter som vi ikke hadde på Skrøytnes, bl.a. bjørkefink, linerle, gulerle (ua. thunbergi), trepiplerke og gråfluesnapper. Men fuglen som skapte fest i leiren var vierspurv. Hele ni individer ble ringmerket der i løpet av uken.
Nesseby kunne by på flere arter, og der ble det merket sivsanger, munk, hagesanger og en del jernspurv, i tilegg til de mer vanlige artene i området. Rosinen i pølsa her var at vi fikk merket to varslere. De hadde antakelig interesse for småfuglene som hadde gått i nettet, men endte opp i nettlommene selv, noe som resulterte i ring på foten og fornøyde ringmerkere.
