BirdLife Finnmark

Det pågår for tiden et meget alvorlig utbrudd av høypatogen fugleinfluensa i Finnmark. Det er en fugletragedie vi ikke har sett maken til på lenge som utspiller seg i Øst-Finnmark nå. Flere tusen krykkjer og andre sjøfugler er funnet døde. Særlig stor oppmerksomhet har en ansamling av døde og syke fugler i Storelva ved Ekkerøya i Vadsø fått. Her er over 3000 døde fugler samlet inn av kommunale mannskaper de siste dagene. Døde og syke fugler er funnet mange andre steder i Finnmark, og det er også meldt om tilfeller andre steder i landet.

Miljømyndighetene må på banen

I møte med fugleinfluensa har norske myndigheters respons frem til nå handlet om å hindre smitte til tamme fugler i landbruket. Altså høns, gjess og ender, såkalt fjærfe. Dette har vært håndtert av Mattilsynet. Dette utbruddet viser at fugleinfluensa fra og med nå må behandles som en naturvernutfordring. Naturforvaltningsmyndighetene ved Miljødirektoratet må på banen sammen med statsforvalternes miljøavdelinger, Statens naturoppsyn og kommunenes miljøansatte. Disse må samarbeide med Mattilsynet om håndtering av saken. Naturvernmyndighetene må på sin side nå ta raske grep for å kartlegge situasjonen og finne ut av hva de kan gjøre for å begrense antallet fugler som dør. Problemet nå er jo at allerede utrydningstruede sjøfugler dør i hopetall. Aktuelle tiltak er innsamling av døde fugler for å hindre videre smitte, og akuttiltak for å bedre beskyttelsen av fuglenes leveområder i de mest rammede områdene. Allmenhetens tilgang til fuglekoloniene på Hornøya og Ekkerøya bør sannsynligivs stenges nå i sommer.

Arten som rammes i størst grad er krykkje, men flere andre arter er også berørt. Krykkja er kategorisert som sterkt truet på rødlisten. 8 av 10 krykkjer er allerede forsvunnet fra fuglefjellene i Øst-Finnmark. Når tusenvis (kanskje titusenvis) av krykkjer nå dør i løpet av noen dager vil situasjonen bli dramatisk forverret. For langtlevende sjøfugler er voksendødelighet, slik vi ser nå, det mest alvorlige som kan skje. Dette kommer på toppen av alle de andre menneskeskapte problemene som krykkja står ovenfor, slik som matmangel på grunn av historisk overfiske og klimaendringer, predasjon og annen negativ påvirkning fra mennesker.

Hva bør man gjøre hvis man finner syke eller døde fugler?

Siden dette er snakk om en virussykdom så er det ikke så mye man kan gjøre for å hjelpe syke fugler selv. Det anbefales å la syke fugler være mest mulig i fred, og ikke forstyrre dem unødvendig slik at de blir enda mer utmattede.

Ved mistanke om fugleinfluensa skal Mattilsynet kontaktes. Mer informasjon finnes på deres nettside.

Det viktigste er at døde fugler blir samlet inn slik at videre smitte forhindres. Dette må gjøres så fort som mulig. Døde fugler blir vanligvis raskt påspist av andre fugler og dyr slik som rovfugler, kråkefugler, måker eller pattedyr. Slik spres smitten videre. Det er selvfølgelig en utfordring å få gjort dette nå midt i sommerferien på steder hvor kommune og statlige myndigheter ikke har så mye folk å sette inn. Det bør derfor arrangeres dugnader i regi av kommunene i samarbeid med aktuelle myndigheter for å samle inn døde fugler og dyr. Hvis man finner døde fugler på steder hvor det er åpenbart at ingen offentlige myndigheter kommer til å samle dem inn, så må man nesten gjøre det selv. Døde fugler må samles i søppelsekk, og leveres til avfallsmottak eller forbrennes. Man må bruke verneutstyr slik som plasthansker og munnbind ved håndtering av død fugl.

Rapportér døde og syke fugler i Artsobservasjoner. Vi anbefaler alltid at alle fugleobservasjoner rapporteres på Artsobservasjoner.no. Dette gjelder spesielt nå. For å få oversikt over situasjonen og bygge kunnskap videre er det viktig at alle observasjoner av syke eller døde fugler rapporteres i Artsobservasjoner med aktivitet «Syk» eller «Død av sykdom/sult».

Se etter ringmerkede fugler. Det har over tid foregått mye forskning på sjøfugler, og det er grunn til å tro at en del av de rammede fuglene er ringmerket. Det er viktig at alle funn av døde fugler som er ringmerket blir rapportert inn slik at man kan bygge kunnskap. Ringmerkede fugler rapporteres til Museum Stavanger på denne linken.

Det er svært viktig at man nå også systematiserer kunnskapen om de døde fuglene som blir samlet inn. Hvilke arter er det snakk om? Hvordan er alderssammensetningen? Er noen av dem ringmerket. Det kan si noe om hvor de kommer fra. Det er viktig at de ikke bare blir destruert uten at noe undersøkes. Da går man glipp av mye viktig kunnskap.

Internasjonale anbefalinger for å takle utbrudd av høypatogen fugleinfluensa

Det er nettopp publisert faglige anbefalinger på globalt nivå for hvordan myndigheter bør respondere på utbrudd av fugleinfluensa slik vi opplever i Finnmark nå. Bonnkonvensjonen og FNs organisasjon for ernæring og landbruk har opprettet noe som kalles Scientific Task Force on Avian Influenza in wild birds, der også BirdLife International er med. BirdLife International sine anbefalinger kan leses her. Rapporten kan leses her. Viruset har i utgangspunktet sitt opphav hos fjærfebesetninger, men smitte har sirkulert hos villfugl rundt om i verden de siste årene. Høypatogen fugleinfluensavirus av varianten H5N1 og videre mutasjoner av disse er for tiden i spredning mange steder i verden, og gir stedvis stor dødelighet hos ville fugler.