Naturforvaltning:

Det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet vurderes av Oljedirektoratet som interessant for olje- og gassvirksomhet, og  åpningsprosessen er nå i gang. NOF har levert høringssvar på forslag til program for konsekvensutredning av området og konkluderer med at det nå ikke bør åpnes for olje- og gassleting i Barentshavet sør.

Barentshavet sør har en av verdens tetteste sjøfuglbestander og er det mest verdifulle området for sjøfugl langs kysten av Nordvest-Europa. På sensommeren har anslagsvis 20 millioner sjøfugler tilhold i regionen. Området er viktig både for hekkende og trekkende fugler, og omtrent en tredjedel av artene som bruker området er oppført på rødlista over truede arter. Hornøya er for tiden ansett som et av Norges aller viktigste fuglefjell, som også er viktig for forskning, overvåkning og økoturisme. Så langt har Hornøya hatt vellykket reproduksjon hos alle hekkende arter. Barentshavet sør er et viktig område for sjøfugl også i global sammenheng. Flere av artene er omfattet av internasjonal bekymring og enkelte er listet som «Globalt utrydningstruet». I og med at dette nå er norsk rettighetsområde er det Norge som har forvaltningsansvaret for sjøfuglbestandene som bruker området. - Sjøfuglenes interesser må veie tungt når en beslutning om olje- og gassleting skal tas, sier leder av NOF, Alv Ottar Folkestad.

Fagsjef i NOF, Ingar Jostein Øien, sier det er godt dokumentert at sjøfuglbestandene går tilbake, men årsakene til dette er ennå ikke tilstrekkelig klarlagt. Næringssituasjon og sviktende næringstilgang, særlig i hekketiden, er viktige deler av problemkomplekset. Det antas at dette igjen kan ha sammenheng med klimatiske faktorer, men det er samtidig uklart i hvilken grad menneskapte påvirkninger i tillegg har kompliserende og forsterkende effekter. - Det er vanskelig å få full forståelse av hvordan petroleumsaktiviteten i havområdene virker inn, sier Øien. Det haster å få kartlagt hvilke faktorer som fører til bestandsnedgang hos de ulike sjøfuglbestandene og hvilke tiltak som kan settes inn for å snu de negative trendene.

Beskrivelsen av Barentshavets betydning for sjøfugl i forslaget til program for konsekvensutredning fra Oljedirektoratet er svært mangelfull. Det er oppsiktsvekkende at OED likevel vurderer dagens kunnskapsgrunnlag som tilstrekkelig, og ikke planlegger innhenting av ny kunnskap. Den nordiske handlingsplanen for sjøfugl viser til behov for kunnskap om vandringer, habitatbruk og viktige leveområder for sjøfuglbestandene i Barentshavet. Det samme er påpekt i en rekke internasjonale prosesser, blant annet for å styrke plan- og beslutningsgrunnlaget for petroleumsvirksomhet. Tidsplanen som foreligger i forslaget fra oljedirektoratet vil være til hinder for kunnskapsinnhenting som kan gi tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

- Med mangelfull kunnskap på viktige områder og for viktige og sårbare, dels kritisk truete sjøfuglarter, kan det ikke åpnes for oljeboring i dette globalt viktige fugleområdet, sier Folkestad. Flere av de mest truete sjøfuglartene er særlig sårbare for oljeutslipp. Før det kan foretas en konsekvensvurdering for sjøfugl i de aktuelle havområdene må det kartlegges hvilke områder som er sentrale for de ulike artene til ulike tider på året og under ulike forhold. Det må være utelukket å åpne disse områdene før tilstrekkelig kunnskap foreligger og det kan gjennomføres en konsekvensutredning som tilfredsstiller kravene til en bærekraftig og framtidsrettet forvaltning av så viktige naturressurser som økosystemene i våre nordlige havområder representerer.

Les mer:

• Forslag til program for konsekvensutredning fra Oljedirektoratet
• Høringssvar fra NOF