Naturforvaltning:

Olje synes gjerne godt i fjærdrakten, særlig på arter som er hvite eller lyse. På mørke arter kan den derimot være vanskeligere å oppdage. Ofte vil man likevel kunne se at fjærdrakten er i uorden hvis man ser fuglen på rimelig hold.

Mange sjøfugler har en mørk fjærdrakt. Aktuelle arter med sjøfugler som har helt eller i stor grad svart fjærdrakt er storskarv, toppskarv, sjøorre, svartand, ærfugl og teist. Det er viktig å merke seg at ærfuglhannen, som har mye hvitt i drakten store deler av året, er i mytedrakt (eklipsedrakt) på sommeren og er da i all hovedsak svart. I tillegg er alke, lomvi og lunde svarte eller mørke brune på oversiden og hvite på undersiden. Disse artene ser derfor også overveiende svarte ut på avstand når de ligger på vannet. Også for arter med lysere fjærdrakt kan det på avstand være vanskelige å se at mindre partier av fuglen er tilgriset. Det er derfor viktig å merke seg endret oppførsel for å konstatere oljeskade.

Oljen påvirker fjærdraktens vannavstøtende og isolerende egenskaper, og tilgrisede fugler vil derfor gjerne endre atferd. Oppførsel som tyder på at dykkende arter er oljeskadd, er:

• Generelt stor aktivitet.
• Hyppig og ivrig pussing av fjærdrakt.
• Kan reise seg og trampe i vannet, ofte uten flaksing og gjerne kombinert med pussing.
• Kan rulle seg og ligge kortere perioder med buken opp, gjerne kombinert med pussing.
• Flyter dypere i vannet enn normalt.
• Utpregede marine arter som sjøorre, svartand, havelle og alkefugl kan sette seg på land, noe de under normale omstendigheter aldri gjør utenfor hekkeplass.
• Det kan være utfordrende å se oljeskade på ærfugl som er påvirket av tynn oljefilm. Her må man vurdere atferd i større grad enn hos fugler som er påvirket av den klassiske tykke tungoljen. Ser man ærfugl som ligger alene på en holme, gjerne på de høyere punktene på holmen, eller enkeltindivider som ligger alene midt inne i en klynge av måker eller skarv, så tyder det på at noe ikke er som det skal være med den fuglen. Disse fuglene vil som andre tilgrisede fugler være motvillige mot å reise seg og gå på vannet. De vil også raskt vende tilbake til holmen (nedkjølte og vil gjerne på land og tørke seg).