Naturforvaltning:

Tall på overlevelse etter rehabilitering av oljeskadde sjøfugler som ligger nede i under 10 % har blitt sitert i media, og følgelig gitt grunnlag for skepsis til om det nytter å rehabilitere oljeskadde sjøfugler. Det er imidlertid viktig å poengtere at overlevelse etter rehabilitering er avhengig av mange ulike faktorer, og for å lykkes med rehabilitering må en dra nytte av erfaringsgrunnlaget med rehabilitering som er opparbeidet både i Norge og ikke minst i utlandet gjennom de siste 30 årene. Når man ser på dette samlet, viser det seg at erfaringene er langt mer positive enn det ene eksemplet som nå framholdes i media. En oljeskadd sjøfugl som rehabiliteres i dag har betydelig større sjanse for overlevelse enn hva tilfellet var på 1970-tallet. De faktorene som nå i første rekke setter premissene for graden av suksess ved rehabiliteringen er type olje, værforhold/årstid, hvor tidlig man kommer i gang med rehabiliteringen og ikke minst hvilke arter som er rammet. Referanser med overlevelse på under 10 % skriver seg gjerne fra oljeutslipp for flere tiår siden, men også blant annet fra oljeutslippet fra Prestige som rammet Nord-Spania i 2002, og hvor rehabiliteringsarbeidet først kom i gang 8-10 dager etter utslippet. Her er materialet stort sett basert på overlevelsen hos alkefugler som ikke er den letteste artsgruppen å rehabilitere.

Et helt motsatt eksempel er havsulene på Runde som ble tilgriset av en lettere drivstofftype etter ARISAN-ulykken, og hvor de tilgrisete fuglene klarte seg bra i ettertid, selv uten rehabilitering. Med tung bunkersolje som i tilfellet med Full City, vil situasjonen imidlertid være en annen, og de rammede fuglene må gjennom en rehabiliteringsprosess for å overleve. I dette tilfellet er det først og fremst ærfugl som er rammet, og dette er en stor og robust art som har stor sjanse for å overleve en profesjonell rehabilitering. Rehabilitering av sjøfugler dreier seg nemlig ikke bare om vasking - det er bare en del av prosessen. Det er viktig at det i første rekke er de individene som vurderes til å ha en noenlunde god kondisjon man starter rehabiliteringsprosessen på, og da er det elektrolyttbehandling av fordøyelses-systemet som først må gjennomføres for å få ut den innvendige oljeforgiftningen i mage og tarm. Deretter er fuglene klare for vaskeprosessen.

Erfaringene fra Norge med rehabilitering av ærfugl skriver seg fra Rocknes-ulykken utenfor Bergen i januar 2004. Omtrent 60 % av de innsamlede ærfuglene kunne rehabiliteres fram til å slippes i tilsynelatende fin form. Deretter kommer den vanskelige biten, - å dokumentere hvor stor langtidsoverlevelsen for disse fuglene var etter at de ble sluppet. Det materialet man har etter Rocknes-ulykken indikerer faktisk at den er god for ærfugl. Det ble sluppet 29 rehabiliterte ærfugler, som alle ble ringmerket, og fra disse har det kommet to konkrete gjenfunn i ettertid, hhv. 1 og 1 ½ år etter rehabiliteringen. Den ene ble funnet død på stranda og den andre ble tatt i fiskegarn. Dette er prosentvis det samme antall gjenfunn som kan forventes på voksne, friske ærfugler. Det ble også gjort et systematisk forsøk med fargemerking av rehabiliterte fiskemåker etter denne ulykken, og med en kontrollgruppe bestående av fargemerkede artsfrender med samme alderssammensetning, viste avlesningsresultatene et år etter rehabiliteringen at overlevelsen hos de rehabiliterte fuglene var nøyaktig like stor som hos kontrollgruppen!

Etter oljeforurensningen i Fredrikstad som blant annet rammet svaner i april 2006, ble det registrert høy overlevelse hos knoppsvaner, og her er det også bevist at de rehabiliterte fuglene har reprodusert vellykket i ettertid. Også for rehabiliterte sangsvaner etter den samme ulykken er det gjort observasjoner av fugler to år etter ulykken.

Praktærfugler som ble rehabilitert etter et oljeutslipp i Alaska i 1996 viste at slike store marine ender var robuste og tålte rehabiliteringen bra. Et viktig poeng med å rehabilitere slike robuste arter i et relativt begrenset oljeutslipp som vi ser her, er at dette kan gi oss svært verdifull erfaring med rehabilitering av oljeskadde sjøfugler. Som en del av en framtidig beredskap som etter NOFs mening må på plass umiddelbart etter at erfaringene fra Full City er fordøyd, er vi i tillegg til å ha en beredskap med riktig og tilstrekkelig utstyr på lager på strategiske steder også avhengig av å bygge opp den praktiske kompetansen.

Som NOF tidligere har poengtert, vil det når oljeutvinningen i Barentshavet kommer i gang, og transporten av olje intensiveres både langs kysten av Kolahalvøya og Finnmark, kun være et tidsspørsmål før vi får et større oljeutslipp på Finnmarkskysten. Det kan få katastrofalt utfall for de globalt truete stellerendene som overvintrer i Varangerfjorden, - vi kan rett og slett miste store deler av den europeiske vinterbestanden ved et eneste utslipp. Da MÅ en fungerende oljevernberedskap være på plass, ikke bare for fjerning av olje fra strendene, men for å akutt samle inn og rehabilitere de oljeskadde sjøfuglene i henhold til den internasjonale standarden som finnes på området i dag. Det holder ikke å argumentere for at det er for dyrt å rehabilitere fugler i forhold til å avlive dem. Det koster ikke mer å rehabilitere en fugl, enn å rense en kvadratmeter tilgriset strand, og vi kan ikke akseptere at sjøfuglbestandene skal holdes utenfor når naturmiljøet skal gjenopprettes etter en oljekatastrofe. Ærfuglbestanden langs Skagerakkysten skal bygges opp etter denne ulykken, og hvis en stor del av ærfuglbestanden på den aktuelle kyststrekningen rammes av olje, vil alle rehabiliterte ærfugler bidra til at bestanden raskere kan restitueres.

Det er et tankekors at et land som Sør-Afrika, klarte å rehabilitere mer enn 15 000 oljeskadde Kappingviner og evakuerte ytterligere 19 000 etter oljeutslippet fra Treasure i juni 2000. Rehabilitering av de oljeskadde sjøfuglene etter Full City – utslippet vil bli svært viktig i forhold til å evaluere hva som nå må på plass for å sikre sjøfuglene mot liknende situasjoner i framtida. Det som er helt sikkert er at det vil komme flere og verre situasjoner enn dette, og det vil rett og slett være pinlig hvis oljenasjonen Norge nå ikke skal ta seg råd til å etablere en fungerende oljevernberedskap for å sikre de sterkt pressede sjøfuglbestandene.