Naturforvaltning:

For en naturvernbevegelse som i tiår etter tiår har sett våtmarkene forsvinne på grunn av bevisste politiske prioriteringer, kan våtmarksrestaurering fortone seg som virkelighetsfjernt tankespinn. Det er lett å tenke at kampen for våtmarkene først og fremst står der våtmarkene ødelegges. Selv om vi ser at våtmarksrestaurering skjer, blant annet gjennom tetting av dreneringsgrøfter i myrer, fyller bulldosere samtidig ut elvedeltaer. Myr dannet i løpet av årtusener endevendes på få timer for å gi plass til gressmarker, hyttelandsbyer og vindkraftverk. Nå er vi inne i FNs tiår for naturrestaurering, Stortinget har vedtatt restaurering av 15 prosent natur innen 2025 og sist men ikke minst: Naturavtalen vi nettopp signerte gjennom konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) inneholder et punkt om å restaurere 30 prosent natur innen 2030. Det er på tide å handle. 

Vann-vinn situasjon

BirdLife Norge og andre som setter våtmarksvern og behovet for omfattende våtmarksrestaurering på agendaen har alle de gode argumentene. Det er ikke store penger å tjene på å ødelegge våtmarker - det er politisk latskap og utilgivelig svekkelse av økosystemene vi er så avhengige av. Restaurert våtmark tilbyr mange av gratistjenestene intakte våtmarker gir oss. I anledning Verdens våtmarksdag oppsummerer Ramsarkonvensjonen fordelene slik:

- 40 prosent av verdens arter lever eller hekker i våtmark. Restaurering av våtmark styrker matproduksjonen og tiltrekker seg naturmangfold.

- Våtmarker renser vann, fjerner forurensning og styrker den lokale vannsikkerheten.

- Våtmark, og myrer, mangroveskoger og sjøgress spesielt, holder og lagrer karbon og er helt uvurderlig i kampen for et stabilt og levelig klima. Den totale karbonmengden i alle verdens myrer er omtrent like stor som i atmosfæren, ifølge NIBIO.

- Våtmarker er helt essensiell i klimatilpasningen og hjelper oss å håndtere regn, flom og storm.

- Våtmarker skaper muligheter for bærekraftige leveveier knyttet til blant annet fisking og turisme. 

En felles dugnad for naturen

Endringer er på vei. Spørsmålet er hvor mye våtmark som skal gå tapt før vi lager lovverk og beskyttende tiltak som stanser utarmingen av dem. Parallelt, og uten å la våtmarkstapene ødelegge kampviljen, må vi jobbe for omfattende våtmarksrestaurering. Små og store prosjekt må realiseres de neste årene, både av det offentlige og gjennom frivillig sektor. Barna våre må utdannes til å forstå at naturen ikke er til hinder for deres velferd, men selve fundamentet. Staten og næringslivet må inn med midler til å gjennomføre våtmarksrestaurering i stor skala.

Våtmarksrestaurering er eksemplets makt og viser gang på gang at naturvern nytter. Bestandene kommer tilbake, og fugler er synlige og inspirerende budbringere. Oversvømmer man en mark tar det ikke mange timer før de første fuglene er på plass, som om de bare har ventet på mulighetene den nyvunne våtmarka gir. Med på kjøpet får vi alle fordelene Ramsar-konvensjonen trekker frem.

Betydelige motkrefter

Mekanismene som jobber mot våtmarkene er betydelige, og handler alle om horisonter som er små og nære, mer kjent som kortsiktige økonomiske gevinster og rigide tankesett. I EU har slike kamper utfoldet seg på åpen scene de siste årene, der planlagte lovendringer for en bærekraftig matproduksjon og lover om restaurering er motarbeidet av blant annet mektige landbruksorganisasjoner. I Norge er de store politiske partiene målbærere for status quo, men sakte skjer det endringer. I århundrer har våtmarker vært politisk relevante, men med negativt fortegn. Det er brukt enorme summer på å fjerne dem ved å bygge ut og drenere. Nå er våtmarker politisk gangbar mynt fordi de utgjør kjernen i en levelig fremtid. I 2018 ble den årlige verdien av økosystemtjenester fra naturlig våtmark i verden beregnet til 47.4 trillioner internasjonale dollar.

Noe av det siste Solbergregjeringen gjorde før den ble byttet ut var å levere en naturstrategi for våtmark sommeren 2021. Her skisseres det opp en slags arealnøytralitet for våtmark. Og, som følge av budsjettavtalen mellom regjeringen og SV skal regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Dette er nødvendige tanker, men ulike pressgrupper vil jobbe steinhardt for å uthule vernetanken og etablere dispensasjonsmuligheter med så vide handlingsrom som mulig. 

Kampen om virkelighetsbeskrivelsen blir tøff. Skal vi få fortgang i arbeidet med våtmarksvern, må også politikernes hjerter i større grad vinnes. Politikere er ofte på befaringer for å se på industritomter. Her ser de for seg arbeidsplasser, inntektene og all aktiviteten. Men hvor ofte er de og ser på storslått våtmark og natur som kommer tilbake, akkurat slik de har sagt de ønsker i festtalene sine?

Her har våtmarksrestaurering en sentral rolle. Noe vakrere enn en åpen våtmark, der livet så og si vokser frem når vannet tar over, skal man lete lenge etter. Uproduktivt areal som blir til oaser i en stadig mer utarmet natur, er håndfaste bevis på kraften som ligger i naturen, og mulighetene som ligger rett foran nesen på oss. For en statsminister som liker å snakke om havnaturen vår som et uoppdaget univers, "havrommet", er det snart på tide å oppdage det store handlingsrommet som finnes for naturvern. Bare de siste 50 årene har vi mistet 35 prosent av verdens våtmark. De neste 50 årene bør vi øke arealet våtmark med det tilsvarende.