BirdLife Nordland

Gjengroing (suksesjon) av tjønna ved Vikjord har foregått over mange år, også påvirket av menneskeskapte elementer som jordbruk i nærheten og avløp fra spredt bebyggelse. Ved hjelp av enkle, skånsomme tiltak har vi økt verdien for fugler og annet naturmangfold ytterligere. Vannet ligger nær fjære og andre våtmarker, som øker tjønnas funksjon. Mange fugler bruker ulike landskapselementer gjennom året og døgnet. 

Ofte kan naturlig suksesjon, overgjødsling eller andre inngrep tilknyttet vassdraget medføre at naturverdier er truet. Det kan da være riktig å gjøre inngrep, f.eks. for truede arter. Restaureringsprosjektet ved Vikjord er det andre større restaureringsprosjektet BirdLife Lofoten gjennomfører i Lofoten. Prosjektet er gjort i samarbeid med Landbruksrådgivningen i Nord-Norge, grunneier og er støttet økonomisk av Statsforvalteren i Nordland og Bess Jahre-Stiftelsen.

Befaring juni 2024

BirdLife Lofoten besøkte området 5. og 6. juni. Rødstilk (nær truet), enkeltbekkasin, krikkand og sivspurv var blant artene som tilsynelatende hekket ved tjønna, mens gråhegre bare drev næringssøk. På begge sidene varslet det par med storspove (sterkt truet), og småspove (nær truet) var også til stede. Vi håper også de drar nytte av restaureringstiltaket. I osen der tjønna munner ut, fant vi flere tjeld (nær truet), fiskemåke (sårbar), rødstilk og krikkand. Ja, det var til og med en amerikakrikkand her! 

Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å rapportere fra tjønna på artsobservasjoner.no. Husk å legg inn observasjonskode, og bruk kodene lengst oppe i «rullegardina» dersom det er grunnlag for det. Fugler sett her som kan tenkes å hekke, legges inn med passende hekkeaktivitet, ikke som rastende eller næringssøkende.  

Ja til flere storspover og rødstilker!

Tiltaket har bestått av fjerning av biomasse for å øke vannspeilet og gi rom for en større andel arter og funksjoner. Bunnstruktur og annet er ikke endret, og det er lagt vekk på å forbedre forholdene for vadere på tjønnas nordligste side, samtidig som kantvegetasjon er bevart på størsteparten av arealet. Mer flommark og slakke kanter på nordsiden av tjønna er gunstig for vaderarter som rødstilk, enkeltbekkasin og storspove. Sangsvane, toppand og siland profiterer på mer åpent vannspeil. Opptil et tosifret antall sangsvaner er sett ved vannet våren 2024.

Tiltaket ser ikke ut til å hatt negative effekter på økologiske funksjoner eller enkeltarter. Vegetasjonen gir god le for ender med unger, og det er kull med stokkender og krikkand, som er særlig aktuelle arter i området. Skjul for disse er opprettholdt ved at mesteparten av vegetasjonen langs kantene er bevart.

FNs tiår for naturrestaurering (2020-2030)

Restaurering er forbedring av miljø i og rundt vassdrag eller andre miljø som har vært forringet, skadet eller ødelagt. Kort sagt kan vi si at styrking av økosystemtjenestene i et miljø, f.eks. å styrke viktig naturmangfold, er restaurering. Dette får stadig mer fokus internasjonalt. Mange av vassdragene er ikke lenger gode levesteder for fisk og andre arter, og leverer ikke de samme økosystemtjenestene til samfunnet som da de var intakte med velfungerende naturlige prosesser. Dette hindrer realiseringen av nytten disse økosystemtjenestene kunne gitt. De positive effektene av restaurering av inngrep i elver er mange, og berører flere politikkområder, med et stort potensial for vinn-vinn-løsninger. I sum kan vassdragsrestaurering gi betydelig samfunnsnytte innenfor flere områder, slik Vannportalen oppsummerer det slik: 

• Naturmangfold
• Rekreasjon og folkehelse
• Naturlig vannrensing
• Styrket overvannshåndtering
• Flomdemping/sikkerhet
• Attraktive landskap og tettsteder

FN har utpekt tiåret 2021–2030 til restaureringstiåret, med mål om å øke takten på restaurering av natur, og gjennomføring av større restaureringsprosjekter.

BirdLife Lofoten gjør vårt!