Naturforvaltning:

Slik låter den såkalte verbalen i budsjettforliket, som er en skriftlig enighet om gjennomføring av tiltak. Enigheten må sees i lys av et langvarig arbeid for å løfte opp myras betydning. Spesielt har myras karbonlagre fått betydelig oppmerksomhet de siste ti årene. Å la myr og andre karbonrike naturområder ligge i fred er et av de enkleste og mest kostnadseffektive klimatiltakene vi kan gjøre. Selv om myrer kun dekker tre prosent av verdens areal, lagrer de to til tre ganger mer karbon enn alle verdens regnskoger. I tillegg er all våtmark en god alliert i klimatilpasningsarbeidet. Rundt ni prosent av Norges areal er myr, men rundt en tredjedel av myrene under tregrensa er tapt. 

Noe av det siste Solbergregjeringen gjorde før den ble byttet ut var å levere en naturstrategi for våtmark sommeren 2021. Her skisseres det opp en slags arealnøytralitet for våtmark. I strategien går man langt i å innrømme at dagens nedbygging ikke har noe med bærekraft å gjøre, men at alle små og store vedtak i stat og kommuner bare fører til gradvis mindre våtmarker. Dermed svekkes godene våtmarkene gir oss, og naturmangfoldet forvitrer. Som et ledd i erkjennelsen arbeides det på flere fronter for å se hvordan våtmarkas status kan høynes ved at det implementeres nye forvaltningsgrep, med myra som en utvalgt spydspiss. Sommeren 2022 leverte Miljødirektoratet sin vurdering av virkemidler for å hindre nedbygging av myr. 

Mange ble overrasket over det høye antall vadefugler som gjorde sin entré på rødlista for fugler i 2021. Arter som svømmesnipe, rødstilk, småspove og tjeld er i tilbakegang, og på lista. Andre mer eller mindre våtmarksavhengige arter som hettemåke, storspove, svarthalespove og vipe bare fortsetter å minke i antall, og har blitt kritisk og sterkt truet. Tap av leveområder og forringede natursystemer er en fremtredende årsak. Fra før er en rekke våtmarksfugler rødlistet. Andre arter, som sandsvale og lerkefalk, finner mye av næringen ved våtmark, for her er den biologiske produksjonen av bl.a. insekter stor, noe som tiltrekker seg fugler.

BirdLife Norge har vært svært skeptiske til dispensasjonsmulighetene i nåværende nydyrkingsforskrift, og ment at den er for vid, noe som undergraver forbudet. Når det nå skal lages et forslag om forbud mot utbygging i all myr, vil utformingen av dispensasjonsadgangen være av største betydning. Klare rammer med lite handlingsrom til å ødelegge myr er avgjørende for at kommunene og andre forvaltningsnivå skal la myra være i fred. Ordlyden i budsjettforliket om myrbevaring viser at andre interesser fortsatt skal kunne uthule myras beskyttelse, og at bestemmelsene bare skal redusere nedbyggingen av myr.

Det er opplagt at man parallelt med planene om et forbud, må arbeide videre med å verdisette myrer og våtmark. Bare ved at gratistjenester som karbonlager, leveområder for truede arter, vannrenser og flomdemper synliggjøres på en operativ måte, kan den stå imot menneskers akutte «behov» for å ødelegge myra. Våtmarker må vurderes som noe virkelig verdifullt på lik linje med mer kortsiktige økonomiske gevinster, ellers vil dispensasjoner for ofte gis. I arbeidet med å få ned klimagassutslipp har økonomiske insentiver vært avgjørende for omstilling, men det mangler fortsatt et godt system for å synliggjøre verdiene av natur.