Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Nytt forslag til PEFC Skogstandard med store mangler

Hvordan norsk skogbruk skal gjennomføres, bestemmes i stor grad av bransjen selv, gjennom en selvsertifisering kalt PEFC Skogstandard. Naturhensyn i skogbruket er i dag for dårlig, og mye av dette videreføres i et nytt utkast til PEFC Skogstandard. Noen forbedringer er likevel verdt å merke seg.

Av Martin Eggen

Publisert 09.06.2022

Skogbruk har i høyeste grad konsekvenser for fuglelivet. Å utføre skogbruk på en måte som bedre ivaretar naturmiljøet i skogen er en viktig del av det grønne skiftet. Nærmere 60 % av artene i Norge lever i skog, og det er i våre siste rester med gammelskog vi finner det største mangfoldet og de sjeldneste artene. Skogen er det økosystemet med dårlig økologisk tilstand (jf. naturindeksen). Tilstanden må forbedres.

Andelen død ved i norske skoger øker noe (spesielt i høyreliggende skoger med lav bonitet, lite attraktiv for skogbruk), men det dominerende bildet er at skogbruket ikke tar tilstrekkelig hensyn til naturmiljøet i driften, noe som er skadelig for så vel naturmangfold som klimahensyn. Den nye PEFC-standard imøtekommer ikke stadig mer overbevisende forskning om hvordan større naturhensyn øker robustheten i økosystemene.

Reglene for skogbruket må inn i lovverket

BirdLife Norge har fulgt debatten om EUs nye skogstrategi med interesse, der man skisserer en omfattende omlegging av skogbruket. Målet er sunnere og mer artsrike skoger som lagrer mer karbon, og at skogene blir mer motstandsdyktige mot klimaendringer. Vi er overrasket over at utkastet til PEFC Skogstandard ikke går lengre i å imøtekomme fremtidens krav. En omstilling nå vil være i skogbrukets egen interesse. 

BirdLife Norge mener det er helt uakseptabelt at skogeier og næringen har ansvaret for gjennomføring av hogst etter PEFC Skogstandard. Kravene vi etterspør i denne standarden må inkluderes direkte i bærekraftstandarden hjemlet i skogloven, og ikke en privatrettslig sertifiseringsordning. Kontroll av hogster må utføres av det offentlige, gjerne oppgaver under Statens naturoppsyn (SNO).

BirdLife Norges krav

De største manglene i forslaget til PEFC Skogstandard er etter vår mening mangel på nulltoleranse for hogst i naturskog, fortsatt legitimering av treslagsskifte og bruk av fremmede treslag. I tillegg må det følgende på plass:

• Bygging av nye landbruksveier må følge offentlige prinsipper om utredningsplikt og høringer etter plan- og bygningsloven.

• Hensynet til rovfugler må ivaretas bedre i skogbruket, bl.a. ved at den hogstfrie radiusen økes og «karantenetiden» for hogst etter at reir har vært i bruk økes.

• Tilskuddsordninger som kan ha negativ påvirkning på naturmangfoldet (f.eks. gjødsling av skog og hogst i bratt terreng) må avvikles.

• Det må innføres meldeplikt på hogst.

• Områder som aldri har vært flatehogd må vernes.

• Planting av fremmede treslag må opphøre, og områdene må restaureres.

• Treslagsskiftet fra naturlig skog (f.eks. løvskog) til plantefelt (ofte gran) må stanses.

• Bruk av kjemikalier og pesticider i naturen bør begrenses ytterligere, og på sikt fases ut.

• Gjødsling tilknyttet skogbruk må opphøre. 

 

Forbedringer i nytt forslag

Blant forbedringene i det nye forslaget til PEFC Skogstandard er større hensyn til enkelte rovfuglarter. For eksempel viser undersøkelser at hønsehauken svært ofte returnerer til et reir innen 10 år etter at det sist var i bruk, og at de nye foreslåtte bestemmelsene om å øke «karantenetiden» (tiden mellom et reir er i bruk til området blir hogd) vil kunne spare 90 prosent av lokalitetene som ellers vil gå tapt.

Videre kan utenlandske treslag kun benyttes på arealer der det har vært plantet utenlandske treslag for skogbruksformål tidligere. Dette er et meget gledelig skritt i riktig retning, men all bruk av utenlandske treslag bør bli forbudt.

 

PEFC Skogstandard - høringssvar fra BirdLife Norge

Gulsanger
Gulsangeren hekker gjerne i tett løvskog, og i enkelte veldig fuglerike skogstyper skal man etter PEFC Skogstandard ikke drive hogst i hekketiden. BirdLife Norge jobber for å forby hogst i all skog i perioden april-juli. FOTO: Torborg Berge
JERPE
Måten vi forvalter skogene på har stor innvirkning på fuglefaunaen. For mange arter tilknyttet skog er bestandene stabile, men det er også flere arter med lave eller synkende bestander. Tilfredsstillende kunnskap om bestand og bestandsutviklingen hos jerpe (bildet) mangler. Jerpa har en negativ bestandsutvikling i mange europeiske land, og den er blitt utryddet mange steder. Også i Norge har arten gått tilbake i mange områder, og generelt har jerpa en svært usikker bestandsstatus. Mellom 1970 og 1990 ble det rapportert om en tilbakegang i jerpebestanden, og bestanden ble også antatt å ha gått tilbake mellom 1990 og 2002. Det foreligger ingen data på at bestanden har økt etter dette. Skogdrift kan påvirke jerpa i betydelig grad, da den er tilknyttet løvrik barskog. FOTO: Torborg Berge