Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Felles front mot oljefeltet Wisting i Barentshavet

Oljefeltet Wisting i Barentshavet vil øke utslippene og sette sårbar natur i akutt fare. Samtidig vil det trolig øke strømprisene og bli et tapsprosjekt for den norske staten. I et felles utspill går Greenpeace, Natur og Ungdom, BirdLife Norge, Naturvernforbundet, NSR - Norgga Sámiid Riikkasearvi og WWF ut mot planene.

Av BirdLife Norge

Publisert 03.05.2022

Oljefeltet Wisting er planlagt å stå ferdig i 2028, og vil produsere olje i flere tiår fremover. Dersom utbyggingen blir godkjent, vil oljen som eksporteres til utlandet stå for 200 millioner tonn CO2 i klimagassutslipp. Det tilsvarer rundt 50 kullkraftverk årlig. Samtidig skal verden halvere sine klimautslipp innen 2030 og innen 2050 skal vi være i netto null. Dette er argumenter som i seg selv burde parkere prosjektet, men det er særlig plasseringen av Wisting som opprører BirdLife Norge. 

Nok en trussel mot sjøfugler

Wisting planlegges også utbygd i et sårbart, arktisk havområde, midt i sjøfuglenes rike. Ved en oljeutblåsning er det risiko for at oljen treffer flere områder som er definert som Særlig Verdifulle og Sårbare Områder (SVO), deriblant iskantsonen, polarfronten og Bjørnøya. Wistingfeltet er også lokalisert i et område som er svært viktig for flere kritisk truede sjøfuglbestander. Ifølge underlagsrapporten fra NINA er sjøfuglene mest sårbare fra februar-september under hekketiden og under svømmetrekket forbi Wistingfeltet, men området er også et viktig oppvekst- og overvintringsområde på høsten og vinteren.

Området ved Wisting er med andre ord et biologisk hotspot-område, og fra tidlig høst får dette området besøk blant annet av store mengder krykkjer og lunder fra sjøfuglkolonier også sør for Barentshavet. Fuglene har opprinnelse fra kysten av Nord-Norge, men også helt sør til Røst og til og med fra øya Runde i Møre og Romsdal. Generelt er området ved Wisting spesielt viktig for hele seks sjøfuglarter i perioden vår (februar til april) samt høst (august til oktober), og så viktig at det regnes som  et av de viktigste i hele den nordlige delen av Atlanteren. Også vinterstid må vi regne med at dette området har stor betydning. Underlagsrapporten fra NINA (2022) til konsekvensutredningen viser at et akuttutslipp fra Wisting vil kunne berøre oppvekst- og overvintringsområdene til flere viktige sjøfuglbestander gjennom høsten og vinteren.

Kan bety mer vindkraftutbygging i Finnmark

Dersom Wistingfeltet blir godkjent utbygd, blir det trolig verdens nordligste oljefelt, hele 300 kilometer fra land. Det finnes ingen tidligere erfaring med oljeproduksjon i dette området. Dette  skaper helt nye utfordringer med tanke på logistikk, vanskelige værforhold og ikke minst HMS. De klimatiske forholdene og den lange avstanden til land gjør at oljevernberedskapen er begrenset dersom det skulle skje en ulykke.

Oljefeltet Wisting er med andre ord et risikofylt prosjekt som kan føre til store konsekvenser for klima og sårbar natur. Samtidig er de lokale ringvirkningene minimale, og prosjektet risikerer å bli et tapsprosjekt for den norske staten. I tillegg innebærer elektrifisering med kraft fra land en gal prioritering av fornybar energi og unødvendige inngrep i veldig verdifull natur i Finnmark. De undertegnede organisasjonene er derfor svært kritiske til utbyggingen, og mener at prosjektet bør skrinlegges. 

 

Innspill til PUD II Konsekvensutredning på Wisting

Havhest
Hekkekoloniene på Bjørnøya er blant de største på den nordlige halvkule, og bestandene av lomvi, polarlomvi, alkekonge, havhest (bildet) og krykkje har verneverdi på internasjonalt nivå. Flere av artene er kritisk truet (CR) på rødlista fra 2021, og området har i tillegg stor verdi for bestander fra andre områder. Wistingfeltet er lokalisert i et viktig område for næringssøk for krykkjer, alkekonge og begge lomviartene – som også hekker her. De vil med andre ord oppholde seg i nærområdet til plattformen fra månedsskiftet februar/mars og ut september. Det vil si omtrent halve året. FOTO: Tomas Aarvak