Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Seks nye år med jakt på truet ærfugl

I januar kom en ny forskrift som regulerer jakt, fangst og sanking av fugleegg , og resultatet er nedslående for oss som er opptatt av naturmangfold og naturopplevelser. Miljødirektoratet forlenger jakta på ærfugler, til tross for egen faglig argumentasjon som tilsier det motsatte.

Av Martin Eggen og Morten Helberg

Publisert 03.02.2022

I det store og hele er hele den endelige forskriften om jakt og sanking dårlig nytt, selv om artene heilo og rødvingetrost tas ut av listen over jaktbare arter. Miljødirektoratets gode argumentasjon i høringspapirene, der man tok hensyn til bestandsutvikling og kunnskap om hvilke bestander man jakter på, er kraftig svekket i det endelige resultatet. Tilbake står man med nok et angrep på fuglebestandene. Vi kommer til å gå kritisk gjennom situasjonen for flere av de jaktbare artene i Norge i løpet av våren, og vi begynner med ærfugl.

Miljødirektoratet går mot egen argumentasjon

BirdLife Norge har i mange år jobbet for å stanse jakta på rødlistede arter og bestander i tilbakegang, inkludert ærfugl. I 2020 bad vi myndighetene gripe inn og stanse jakta etter en gradvis forverring av ærfuglbestanden nasjonalt og i naboland. Situasjonen er alvorlig. Internasjonalt jobber man med en handlingsplan for ærfugl.

Håpet om at Miljødirektoratet skulle stanse ærfugljakta i sin revisjon av jaktbare arter har vært stort. I sitt forslag til jakttider for 2022–2028 var Miljødirektoratet sitt primære standpunkt at de ønsket stans i jakta på ærfugl. 


Ærfuglbestanden har en svært negativ bestandsutvikling langs hele norskekysten, også i områder det ikke jaktes. Bestanden er estimert til 87 000 par, og ærfugl er nå en truet art i Norge. Med en negativ utvikling er det ikke logisk å legge til rette for mer jakt, og argumentere for at jakten ikke er årsaken til tilbakegangen. Når bestandene går ned må vi stoppe jakten, uavhengig av årsakene til tilbakegangen. Jakten er i høyeste grad en medvirkende faktor, og for en langtlevende art som ærfugl er opphør av jakt et ett effektivt tiltak for å bremse artens tilbakegang. 

Fortsatt jakt fra Aust-Agder til svenskegrensa

Området det skal jaktes på hanner av ærfugl er fra tidligere Aust-Agder til svenskegrensen. Hver jeger kan felle inntil fem fugler per døgn, og inntil 25 fugler per jaktår. Flere tusen ærfugler skytes i Norge hvert eneste år! Vi merker oss også at man i såkalte tidligere fredlyste egg- og dunvær som er i aktiv bruk kan sanke egg fra ærfugl frem til 1. juni. 

I området innerst i Oslofjorden er det ikke lov å jakte, og her finner vi også det eneste området på hele denne kystrekningen hvor ærfuglen har en litt positiv bestandsutvikling de siste 15 år. Dette kan jo ikke være tilfeldig? Bestanden er forholdsvis liten, rundt 1100 par. Det er altså mer enn hele hekkebestanden i indre Oslofjord som skytes ut hvert eneste år. Ærfuglen er jo en høyt elsket art langs hele kysten, og som nå er så godt som borte som hekkefugl fra store områder. 

Mye tyder på at ærfuglene nord for Rogaland i liten grad trekker særlig langt, og her er det lite jakttradisjoner på arten. Der ser vi at ærfuglen er en art som tolererer mennesker nært innpå seg, til stor glede for folk langs kysten. Etter at det ble innført jakt på ærfugl fra Agder og østover endret fuglene atferd, og ble skye og svært stressede i nærheten av båter og annen menneskelig aktivitet. Slikt stress medfører nedgang i bestander på sikt, og den samlede samfunnsmessige nytten av å kunne oppleve fugler som ærfugl på nært hold langs sørlandskysten er jo mye større enn nytten de 330 ærfugljegerne har av å skyte fuglene. 


Høyt jakttrykk i Danmark

Det er et betydelig jakttrykk på ærfugl i Danmark. Jaktutbyttet har falt som en stein i perioden 1995–2018. Ikke så rart kanskje når man skjøt 120 000 ærfugler årlig så sent som i 1995? Fortsatt skytes 20 000 ærfugler i Danmark, så bestandene de skyter på skal nok fortsatt ned. Danskene jakter i stor grad på norske og svenske ærfugler, så det er jo en bedrøvelig sammenheng mellom jakt og bestandsutvikling, som viser at jakten på ærfugl er langt fra å være bærekraftig, uavhengig av hva man måtte mene om årsakene til tilbakegangen. Både bestander og jaktutbyttet synker, og da må man stoppe jakten. 

I Sverige har ærfuglbestanden falt med hele 61 % i perioden 2000–2018, til bare 59 000 par. Ærfuglen er sterkt truet i Sverige, og er trolig også rammet av norsk jakt. Også her fikk jaktinteressene forhandlet frem jakt på ærfugl, men etter protester grep den svenske regjeringen inn og fikk stanset jakta. Tør vi håpe på at klima- og miljøminister Espen Barth Eide viser slik handlingskraft også her til lands? 

Jakt er en rekreasjonsaktivitet, det er jo svært liten næringsaktivitet knyttet til sjøfugljakten. Da har vi råd til å skjerme arter med en slik negativ bestandsutvikling og rødlistestatus som ærfuglen har. 
jakt ærfugl danmark
20 000 ærfugler skytes årlig i Danmark. I likhet med den norske jakta er ikke dette bærekraftig jakt, men en jakt som bidrar til å forverre forholdene for den truede sjøfuglen. FOTO: Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi
ærfugl
Ærfugl i trøbbel! Men Norge nekter å stanse jakta. I Nord-Europa er jaktuttaket av ærfugl er størst i Finland, Danmark, Norge og Sverige. Her til lands utgjorde uttaket 10 500 fugler per år i perioden 2000–2017. Dette er redusert til ca. 3800 hannfugler per år de to siste årene. FOTO: Håvard Eggen