Naturforvaltning:

Å stanse tapet av naturmangfold samt få de menneskeskapte klimaendringene under kontroll er vår tids største utfordring. Som FNs naturpanel IPBES har understreket, henger klima- og naturkrisa tett sammen. Vern og restaurering av natur er en betydelig del av løsningen på begge utfordringer, og særlig karbonrik natur som myrer må prioriteres.

Jordbruket har hatt stor innvirkning på myr- og våtmark

Store områder myr er allerede dyrket i Norge. 33 000 dekar gikk tapt til dette formålet i årene fra 1994 til 2001. De siste årene har antall søknader om nydyrkinger eksplodert, mange i våtmark og myrområder. I 2005 ble 10 000 dekar godkjent for nydyrking. I 2018 hadde dette økt til 25 000 dekar. Nydyrkingen og nedbyggingen av våtmark har vært enkel og økonomisk billig. Godene av å erstatte arealene med gressmarker eller industritomter har blitt vurdert til å være større enn godene med å bevare dem. Slik er det nødvendigvis ikke lengre.

For naturmangfoldet, og fuglelivet spesielt, er våtmarkene av uvurderlig verdi. Når fuglene mister levestedene, synker bestandene. Restareal med myr og fuktmark er også verdifulle for alle fugleartene tilknyttet jordbruket, og skaper artsmangfold i kulturlandskapet. Karbonlagring, vannrensing og demping av flom er andre tjenester vi får fra våtmarka gratis.

Å verne torvmyra i Indonesia og regnskogen i Brasil står høyt på norske politikeres agenda. Det er bra. Men at man stritter imot ethvert tiltak som legger begrensinger her i Norge, blir utrolig paradoksalt, spesielt når det er (for) vide dispensasjonsmuligheter fra det generelle forbudet allerede. Det finnes bare en måte å beskytte myr og verdifull natur. Metoden er å ikke ødelegge den, også der det kan få lokale virkninger på mulighetene for å anlegge mer gressmark. Myra må nødvendigvis vernes der den er.

Vern av våtmark ingen trussel mot selvforsyningsgraden

Effektivisering av produksjonen i norsk jordbruk har bidratt til at det samlede produksjonsvolumet i jordbruket har økt med over 85 % siden 1959, noe som bl.a. har ført til overproduksjon av sauekjøtt. Vi vil ha nok gressmark også i fremtiden, men vi importerer mye kraftfor til husdyrene våre. Dersom vi skal øke selvforsyningsgraden må vi gjøre det gjennom å legge til rette for mer produksjon av bl.a. korn og matvekster der vi ikke trenger å ødelegge våtmark.

Nydyrkingsforbudet er ikke en trussel mot nasjonale miljømål knyttet til selvforsyningsgrad eller matproduksjon. Det finnes fortsatt et stort nydyrkingspotensiale på mineraljord, i å bevare eksisterende matjord og ta tilbake areal som har gått ut av drift. 

Vanskelig tilgjengelige areal som tidligere ble brukt til beitemark og slått går raskt ut av produksjon når små- og mellomstore gårdsbruk legges ned, og ressursgrunnlaget løsrives fra gården. Det er slettes ikke heldig, men en utvikling mot nedleggelse av jordbruksenheter i distrikts-Norge kan ikke tilskrives manglende muligheter til å nydyrke myr. Her har det nærmest vært frislipp! Utviklingen har skjedd til tross for muligheten til å nydyrke myr, kanskje også på grunn av særdeles store muligheter til å omgjøre naturlige og/eller mindre påvirkede habitater til fulldyrka jord.

Stortinget har tidligere bedt om bedre beskyttelse av myr

I Klimameldingen varslet regjeringen at de vil utrede mulighetene for beskyttelse av myr i flere sektorer, noe som er en direkte oppfølging av Stortingets beskjed om å ta større hensyn til myr i utbyggingssaker, noe som kom som et direkte resultat av vedtaket om å stanse nydyrking av myr. I Innst. 228 L (2018-2019) understreker flertallet i komiteen at det er et effektivt tiltak for å redusere karbonutslipp å ta vare på norsk myr og våtmark. Det generelle forbudet mot nydyrking av myr må altså sees som et første steg mot en langt bedre ivaretakelse av våtmarkene. En slik utvikling er helt nødvendig for å nå nasjonale og internasjonale miljømål.

Det er sjokkerende dersom forbudet mot å nydyrke myr blir opphevet. Nok en gang etterlyser vi praktisk oppfølging av festtaler om en bærekraftig fremtid og partienes egne prinsippformuleringer. Et godt eksempel finner vi i Arbeiderpartiets programformuleringer og en formulering de også stemte for i behandlingen av Klimameldingen i år, der det heter at de vil satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen, blant annet bevare og forbedre naturlige karbonlagre som myrer og våtmark.

Send mail til politikerne

Gi politikerne beskjed om hva du synes om planene om å svekke myrvernet, og la deg gjerne inspirerer av NOFs innspill til Stortingets næringskomite, sendt 25. april i år. 85 % av verdens våtmarker er allerede tapt, og i Norge har vi allerede mistet 1/3 av myrene. Nå er det på tide å sette en grense. Vil du påvirke Arbeiderpartiet er et godt tips å sende mail til Espen Barth Eide i Energi- og miljøkomiteen (espen.barth.eide@stortinget.no) og Terje Aasland i Næringskomiteen (terje.aasland@stortinget.no).