Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Globalt viktig våtmark ødelegges - ingen griper inn

For over 20 år siden bestemte Levanger kommune seg for at fugleparadiset Hotran i Trøndelag var et passelig sted å legge industri. Siden har de hardnakket holdt fast på denne vurderingen. Nå planlegges nye inngrep som vil utgjøre dødsstøtet for brakkvannsdeltaet.

Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 25.03.2021

NOF har lenge jobbet for ivaretakelse av dette viktige våtmarksområdet, både gjennom kontakt med kommunen, statsforvalteren og næringsaktøren Norske Skog. Det er tidligere levert internasjonale protester og utrykt fortvilelse over den måten norske myndigheter behandler våtmarken her på grunn av dens betydning for trekkende fugler. Vår søsterorganisasjon Royal Society for the Protection of Birds (RSPB), har via Newsprinters, en av kundene til Norske Skog, nok en gang adressert Norske Skogs fremferd i området (vinteren 2020/2021). RSPB holdes fortløpende oppdatert. 

Hotran er en del av Trondheimsfjorden våtmarkssystem IBA, anerkjent etter faglige kriterier som blant de viktigste naturområdene i verden. Områdets internasjonale verdi er godt kjent og dokumentert gjennom mange år.

Holder på sine 20 år gamle planer

I vinter har aktørene lagt frem nye planer for den resterende delen av brakkvannsdeltaet. Det fremlagte «kompromissforslaget» vil redusere naturkvalitetene ved lokaliteten ytterligere, etter at store deler av bukta allerede er fylt igjen. Fuglene får betydelig mindre areal til næringssøk. Matfatet for vadere blir utilgjengelig ved flo sjø, og arealet blir for lite til å gi plass til alle fuglene som er avhengige av området. Det finnes heller ikke alternative brakkvannsområder i nærheten som erstatter denne lokaliteten hvis den ødelegges.

For oss er det derfor uforståelig at Levanger kommune og Norske Skog ønsker en ytterligere utfylling av Hotranbukta. I dag lærer man om økologisk bærekraft i barnehage, skole og arbeidsliv. Vårt forhold til natur er ikke lenger en særinteresse. Næringslivet engasjerer seg, noen med mer overbevisning enn andre, men stadig flere investorer og kunder forventer en reell og ekte miljøprofil. I mange andre land er det uaktuelt å etablere seg på steder som kommer i konflikt med IBAer, og mange store bedrifter har dette innarbeidet i sine interne styringsdokumenter. I dag ønsker de fleste bedrifter å minimere sine økologiske fotavtrykk og markedsføre seg som ansvarlige bedrifter, der også økologisk bærekraft står sentralt.

Hvor er miljøministeren?

Enda mer uforståelig er det at norske myndigheter tillater det. I et brev til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn ber vi om at sentrale myndigheter overkjører Levanger kommune, og får området vernet så snart som mulig. Norske myndigheter kan ikke være bekjent av at globalt viktig natur som dette blir ødelagt. I dette tilfelle er det ikke engang noen god grunn til inngrepet. Det er ingenting viktig som er planlagt her nå. Den eneste grunnen til at dette er mulig er at hele dette området ble satt av til næringsformål i en arealplan for veldig lenge siden. En plan som ikke er akseptabel i dag.

Norge har store forpliktelser til å ta vare på slik natur blant annet gjennom Vannfuglavtalen under Bonn-konvensjonen. Dette området har på tross av sin beskjedne størrelse stor betydning for trekkende arter. Levanger kommune og Norske Skog ser ikke det som sin rolle å vektlegge slike hensyn. Men nasjonen Norge må vektlegge dette tungt. Regjeringen ved Klima- og miljøministeren må derfor verne området som naturreservat etter naturmangfoldloven nå.

NOFs kampen for Hotran går parallelt med arbeidet for å bevare Ørin Nord og andre umistelige våtmarker Norge rundt. Miljømyndighetene står med hendene i lomma og er tilsynelatende maktesløse.

Hotran
Arealet med mudderfjæra Hotran ved Fiborgtangen i Levanger er gradvis redusert over mange år. Nå planlegges nye store inngrep på totalt 107 dekar, der 85 av disse er mudderfjære. Utfyllingene er planlagt å begge sider av elveutløpet: 40 dekar på nordsiden (til venstre på bildet) og 67 dekar på sørsiden. FOTO: Halvor Sørhuus
Dverglo
Totalt 180 ulike fuglearter er registrert i Hotranbukta. Området er en av de viktigste rasteplassene for gjess i Norge. Det største antallet kortnebbgås som ble registrert samtidig i 2020 var 7000 individer, nær 10 % av Svalbard-bestanden. En betydelig større del av bestanden er innom området på vår- og høsttrekket. Hotran er også en fast rasteplass for flere måkearter og den viktigste lokaliteten i fjorden for rastende sildemåker under vårtrekket. Området er spesielt viktig for mange vadere. Størst antall finner man av rødstilk, gluttsnipe, småspove og myrsnipe. Bildet viser en dverglo som er innom bukta. FOTO: Halvor Sørhuus