Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Hav og kyst under press - vi trenger mer marint vern

Norge kan ikke fortsette å smykke seg med verdensledende havforvaltningsplaner, når vi har feilet på marint vern. Kraftig økning i det marine vernet er nødvendig for å sikre økosystemene over tid, skriver Sabima og NOF i et felles innspill til en ventet Stortingsmelding om marint vern.

Av Norith Eckbo (Sabima) & Martin Eggen (NOF)

Publisert 13.01.2021

Velferd og økonomi baserer seg på intakt natur som gjør oss rike på naturressurser. Lenge har vi trodd at havet er utømmelig, nærmest uendelig både i produktivitet og utbredelse. Men i likhet med resten av verdens havområder, gjennomgår også norske havområder store økosystemendringer og utsettes for økende press.

De marine økosystemene endres

Flere norske marine kystområder har allerede mistet sine evner til å holde marine dyrebestander med leveområder og nok mat. Nordsjøen og Skagerrak opplever et inntog av sørlige dyreplanktonarter, og inneholder per i dag mindre mengder av nøkkelarten raudåte enn før. Dette har ført til lavere bestander av enkelte fiskearter i området. Norskehavet taper mer og mer havis for hvert tiår, forsures dobbelt så fort som andre hav i verden og inneholder 40 prosent mindre mengde dyreplankton nå enn før. Barentshavet er i ferd med å miste sitt arktiske preg og blir mer og mer likt Atlanterhavet, med tap av havis og inntog av mer varmekjære arter som tar over plassen til arktiske, fettrike plankton og byttedyr.


Minimalt marint vern i Norge

Hensikten med et marint verneområde, slik det er definert i Biomangfoldkonvensjonen, er å gi marine økosystemer en pause fra menneskelig aktivitet. Funksjonaliteten til marine verneområder er å sikre intakte økologiske funksjoner, og dermed øke produktivitet og rekruttering – noe som igjen har vist å betydelig øke for eksempel fiske i områdene rundt. Forskning viser at marine verneområder som ikke har sterk nok beskyttelse eller er store nok, feiler fordi tiltaket ikke oppnår sin hensikt.

Som stolt havnasjon er det flaut at vi fortsatt henger langt etter andre land som Chile, Sverige, Tyskland, Russland, Storbritannia og Danmark, og er på nivå med Iran, Fiji, Madagaskar, Uruguay og Vest-Sahara. Spesielt fordi marine verneområder og restaurering er en investering i natur som gir avkastninger for både nåværende og kommende generasjoner. Norsk marin natur trenger snarlig handling her hjemme. Det er langt fram til vi kan bli et godt eksempel på marint vern, men vi bør i hvert fall unngå å være et direkte dårlig forbilde. Det er derfor på tide å ta forskningsbasert kunnskap på alvor, følge opp internasjonale forpliktelser, og lytte til rådene fra nasjonale og internasjonale forskere, statsministerens havpanel, FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale naturpanelet (IPBES).


Sabima og NOF forventer at stortingsmeldingen baserer seg på følgende premisser:

• Marine verneområder som tiltak har dokumentert positiv effekt for naturmangfold, økonomi og lokalsamfunn.

• Store verneområder med sterkt marint vern er det som har størst positive ringvirkninger.

• Marint vern er en langsiktig investering i nasjonale naturverdier, og understøtter bærekraftig samfunnsutvikling og folkerettsregler som regulerer den norske stats rettigheter, plikter og myndighetsutøvelse på havet.

• Marint vern som tiltak understøtter FNs bærekraftsmål 14 (Livet i havet) og vil ha positive ringvirkninger for mange av de andre bærekraftsmålene, og det er i tråd med Aichi-målene som Norge har tilsluttet seg.

• Norges internasjonale forpliktelser krever et sektorovergripende og økosystembasert lovverk for opprettelse av marine verneområder som har som hensikt å bevare naturverdier av nasjonal og internasjonal interesse.

 

Smålom og fiskebåt
En smålom passerer en fiskebåt utenfor Lista fyr i Agder. Under havoverflaten finnes en hel verden, som for de fleste av oss i stor grad er ukjent. Likevel mangler det ikke på planer for arealene utenfor kyststripa. Tråling, også etter ressurser på lavt trofisk nivå, som raudåte, er allerede et faktum. I tillegg kommer akvakultur, og i økende grad havbruk og havvind. Marint vern av våre mest produktive havområder bør skje før vi setter av ytterligere areal til andre formål. FOTO: Jan Erik Røer