Natur under press
I dag er presset på strandsonen større enn noen gang, og utviklingen har gått på tvers av det som har vært Stortingets intensjoner om et generelt byggeforbud i 100-meterssonen. Økt levestandard med muligheter til å betale ekstra for tomter med «sjøutsikt» og bryggeanlegg er med på å legge press på strandsonen. Utbyggingen av småbåthavner har skutt fart. Slike havner legger ofte beslag på gruntvannsområder og skjermede bukter av spesiell betydning for marint liv og fugler. Mye av denne utbygging gjøres gjennom kommuneplaner, men også ved å innvilge dispensasjoner fra overordnede planer. Statistikk tilgjengelig hos SSB avslører at 90 % av dispensasjonssøknadene innvilges. Dette er bekymringsfullt, og indikerer at dispensasjoner er en viktig faktor i bit-for-bit-utbyggingen langs kysten. Regjeringens planforslag vil gjøre det enkelte å benytte strandsonen til utbygging i store deler av landet, også når dette ikke er i overenstemmelse med kommuneplanen.
Grip muligheten en revidering gir – beskytt marin våtmark
NOF har tidligere foreslått statlige planretningslinjer som bedre sikrer våtmarksområder som elvedeltaer, mudderfjærer og annen marin våtmark i strandsonen. Det er derfor interessant at regjeringen nå ønsker å revidere planretningslinjene for strandsonen, med de mulighetene for å sikre naturtypene gjennom retningslinjene dette gir. Selv om man kan argumentere for at fjæresonen kan sorteres inn under det marine miljøet, er det en kjensgjerning at utfordringene med nedbygging og inngrep kommer fra landsiden. Etter vår mening bør man derfor gripe muligheten til å fastsette en definisjon av strandsonen der også de landnære arealene i fjæresona tas med, og gi den nødvendig beskyttelse. Nye måter å drive næringer på, for eksempel ved å flytte akvakultur på land, øker det generelle presset på strandsonen, og da er det nødvendig å ha planretningslinjer som gjør at kommunene ikke tar i bruk særlig viktig og sårbar natur.
Fortsatt nedbygging av våtmark er ensbetydende med svekkelse av den naturen vi har i dag, og tapene er allerede store.
Legge til rette for ferdsel?
Til tross for at man vil gjøre det enklere å bygge i strandsonen, understreker regjeringen at grunnlaget for allmenn rekreasjon i strandsonen skal trygges og utvikles videre. Aktiviteter som båtferdsel, ferdsel til fots og på sykkel, strandopphold og bading nevnes spesielt. For NOF er nødvendig å påpeke at menneskelig ferdsel og tilrettelegging ikke sjeldent er i direkte konflikt med fugleliv og annet naturmangfold, både gjennom konkrete arealbeslag og effekter av forstyrrelser. Kyststier og lignende er dessverre ofte en katastrofe for hekkende og rastende fugler langs kysten dersom disse ikke plasseres med stor aktsomhet og omsorg for artene som lever der. Når regjeringen fremhever menneskelig utfoldelse som en prioritet fremfor andre allmenne hensyn, som ivaretakelse av naturmangfold, har forslaget derfor en kraftig slagside.
Manglende kunnskapsbasert forvaltning
Dessverre bærer departementets forslag til nye statlige planretningslinjer for strandsonen preg av politiske prioriteringer uten at dette er forankret i kunnskapsgrunnlaget og evalueringer. Norge skal gjennom en grønn omstilling av næringslivet. Et slikt skifte må inkludere mindre forbruk av naturareal, og de arealene vi tar i bruk må være de riktige. De statlige planretningslinjene for strandsonen må derfor være tuftet på god kunnskap som tar sikte på å stanse ytterligere forringelse av denne viktige sonen.
