Naturforvaltning:

I Norge har vi vært flinke til å verne mange viktige sjøfuglforekomster, men mindre flinke til å beskytte havområdene der fuglene henter næring. Heller ikke hubro kan ivaretas ved å bare skjerme reirhylla. Jaktområdene er kritisk viktige, og må vernes både fra vindkraftutbygginger og andre negative påvirkninger. For enkelte hubropar utgjør helt spesifikke områder rike på aktuelle byttedyr bærebjelken for tilstedeværelsen. Slike områder kan være våtmarksområder eller sjøfuglkolonier, f.eks. hekkeplasser for måker. Den betydning som tilstrekkelig næringstilgang har for en vellykket hubrohekking er trolig underkommunisert i forvaltningen, og er en av forklaringene på hvorfor hubro har hatt en særlig sterk tilbakegang i deler av landet.

Hubro på Frøya

Fem tidligere hekkeområder for hubro på Frøya har opphørt å eksistere etter ulike arealendringer etter årtusenskiftet. Kommunen er en vekstkommune med et stort press for arealomdisponeringer av ubebygde områder. Belastningen for den lokale hubrobestanden er dermed betydelig gjennom etablering av fritidsbebyggelse, turstier, industri og vindkraftverk. Det er derfor svært få intakte hubroterritorier igjen.

I 2020 ble det gjort registreringer av hubroens byttedyr i samtlige hubroterritorier, noe som også avslørte hvor fuglene henter mye av næringen, inkludert hubroparet som nå trues av industriutbyggingen i Ellingsundet. Territoriet hvor Ellingssundet inngår er det beste gjenværende hubroterritoriet på Frøya med god ungeoverlevelse, og mye av maten hentes ved sundet.

Inngrepet man planlegger inkluderer en utfylling med 28 500 m³ masse i sundet. I et notat konsulentfirmaet Rambøll har laget om naturverdier legger man dessverre ikke tilstrekkelig vekt på at Ellingsundet er et av de mest artsrike og fuglerike områdene på Frøya, mye takket være vanngjennomstrømmingen og gruntvannsområder. Rambøll foreslår at artene som oppholder seg der i dag bare kan flytte seg lenger unna. 

Hubro blir ofte observert og hørt i området rundt Ellingsundet. En industrialisering her vil høyst sannsynlig påvirke den rike marine faunaen i området, noe som igjen vil ha negative følger for bestanden av fugler som utgjør hubroens byttedyr. En etablering av dette industriområdet vil medføre forstyrrelser som vil virke negativt inn på jaktaktiviteten til en såpass sky art som hubro.

Fylkesmannen i Trøndelag er langt på vei enige i våre konklusjoner, og har nå fremmet innsigelse i saken. 

Behov for å sikre bedre konsekvensutredninger

Når et firma ønsker å etablere seg i utmarka, enten det er oppdrett eller industri som står på agendaen, er utbygger pålagt å bekoste en utredning, og velger selv konsultenfirma. Dette gir en uheldig innfallsvinkel, siden utbyggers ønske kan påvirke valget av utreder og utreders vurderinger, bevisst eller ubevisst. Det er NOFs mening at dette systemet bør revurderes, og at Fylkesmannen bør utnevne både utreder og sette klare krav til omfanget av undersøkelsene.

Dessverre er det ofte heller ikke tilstrekkelig kompetanse hos kommunene til å vurdere om disse lovpålagte utredningene holder mål, og de må stole på anbefalingene og konklusjonene i rapportene de blir forelagt.

Fra tidligere har Naturvernforbundet påvist grove mangler med utredninger tilknyttet vannkraftutbygging, der ekstra undesøkelser fant fem ganger så mange rødlistearter enn det man tidligere hadde fanget opp. Eksempler på mangelfulle utredninger har vi også i skogbruksnæringen. I Norge har skogbruksnæringen selv ansvar for å vurdere hvilken skog som bør vernes og hvilken som kan hugges. En rapport som Biofokus publiserte i 2019 visste at uavhengige biologer fant betydelig mer verneverdig skog enn det skogbruksnæringa selv fant når begge undersøkte de samme områdene.

Regjeringen jobber nå med et nytt konsesjonssystem for vindkraft på land, og der blir kravene til konsekvensutredninger gjennomgått. Det er opplagt et behov for et bredere søkelys på problemstillingen.