Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Er myra berget fra nydyrking?

En av de største naturvernseirene i nyere tid er forbudet mot nydyrking av myr. Av hensyn til artene i jordbrukslandskapet, for alle arter som lever i myra og fordi myra lagrer store mengder karbon, var et forbud det eneste riktige og rasjonelle. Tenk at vi har drevet med dette helt frem til i dag! Men er myra nå reddet?

Av Martin Eggen

Publisert 25.08.2020

Nydyrking av myr har vært en vond hodepine for naturinteresserte over hele landet i en årrekke. Til tross for kunnskapen om myras betydning har omfanget av nydyrkingen vært økende de siste årene.

Nydyrking i stor skala

Faktisk har det vært en dobling i antallet søknader om nydyrking i Norge de siste 12 årene (tall frem til 2018)*. I 2005 ble 10 000 dekar godkjent for nydyrking, men i 2018 hadde dette økt til 25 000 dekar. Hvor mye av denne nydyrkingen som gikk løs på myra er noe usikkert, for det har ikke kommunene vært pliktige til å rapportere, men det kan se ut som om rundt 30-40 % av nydyrkingen har vært foretatt i myr. I noen regioner nydyrkes det lite myr, i andre mye. I følge Sabima har det de siste årene i snitt blitt nydyrka 6000 dekar myr årlig.

Konsekvenser for fuglelivet

Naturlig nok nydyrkes det meste av myra i tilknytning til allerede eksisterende jordbruksvirksomhet. Slik forsvinner ikke bare viktige leveområder for våtmarksfugler. Også mange «jordbrukstilknyttede» arter er avhengige av tilstrekkelig med udyrket areal for å kunne gjennomføre hekkingen. Ifølge tall fra Miljødirektoratet er tilbakegangen for fugler i kulturlandskapet på hele 40 % siden 2000.  Også NOFs nye rapport «Tiltak for bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet» påpeker at tilstrekkelig med natur i jordbrukslandskapet er av stor betydning for fuglelivet.

Press på restnaturen 

Selv om kun rundt 3 % av Norge er dyrket (10 millioner dekar), utgjør jordbruket et betydelig press på viktig natur over store deler av landet, bl.a. fordi man gjerne legger jordbruket til de mest produktive områdene, også for naturmangfold. Muligheten for mer dyrkbart areal er på 12,5 millioner dekar, noe som tilsvarer nesten hele Buskerud fylke. Av dette utgjør myr 4,4 millioner dekar, eller omlag 35 % av gjenværende dyrkbart areal. Dette er våtmark som mange mener bør utnyttes til jordbruket, ikke minst i regioner der det finnes få alternativer til å dyrke myr.

Stortinget har vedtatt at det skal legges til rette for 20 % økning i norsk matproduksjon innen 2030, og at norsk selvforsyningsgrad skal økes. Samtidig nedbygges det årlig ca. 6000 dekar dyrket areal, med mål om maks nedbygging på 4000 dekar fra 2020. Både målene om økt matproduksjon og nedbygging av eksisterende matjord øker presset på nydyrking. Ikke minst er dette tilfellet på Jæren i Rogaland, der det er høyt frafall av dyrka areal til utbygging av vei og boliger. Nydyrket areal i dette fylket alene var på 27 900 dekar i perioden 2006-2018.

NOF avd. Rogaland har påklaget en rekke nydyrkingssaker der viktige fuglelokaliteter stod i fare for å gå tapt, og har jobbet for å få oversikt over hvor mye myr og våtmarker som går tapt lokalt og nasjonalt som følge av nydyrking.

Et generelt forbud mot nydyrking av myr

Den 11. april ble jordloven endret for slik å legge til rette for endringen i forskrift om nydyrking. Den 2. juni fikk vi en oppdatert forskrift, med et generelt forbud mot nydyrking av myr. Det var på høy tid, for det var lite som tydet på at kommunene selv hadde satt på bremsene. Hele 94 % av det totale arealet hvor det ble søkt om nydyrking året i forveien, ble godkjent. Totalt kom det inn 1 121 søknader om nydyrking til norske kommuner bare dette året. 

For NOF var det viktig at muligheten til dispensasjon fra det generelle forbudet ble så snevert som mulig, og vi var derfor ikke udelt positive til den nye forskriften. I forskriften heter det blant annet at kommunen i særlige tilfeller kan gi dispensasjon til nydyrking av myr der grunneiers eneste dyrkingsressurs er myr. Presset på nydyrking av myr kan dermed fortsatt bli stort i enkelte regioner. NOF uttrykte bekymring for dette da forslaget om forbud var på høring i 2017, og har senere hatt flere medieoppslag/kronikker knyttet til problematikken:

Etter vår vurdering er det fare for at dispensasjonsmulighetene kan føre til at lokale politikere tøyer forskriften så langt at det i realiteten ikke blir så store endringer som vi ønsker. Vi håper derfor NOFs tillitsvalgte over hele landet følger med på hvordan den nye forskriften praktiseres fremover. Det må nødvendigvis også være et krav til kommunene om å rapportere hvor mye myr som nydyrkes.

Et steg på veien

Hele 83 prosent av verdens våtmarker har forsvunnet siden år 1700. Også i Norge har tapene vært enorme, og anslag tilsier at 1/3 av myrene under tregrensa er ødelagte. Dessverre ødelegges et bredt spekter av våtmark den dag i dag, både elvedeltaer og myrer. Forbudet mot nydyrking av myr må derfor være ett av mange steg på veien mot å stanse ødeleggelse av verdifull og umistelig natur.

I denne saken har Venstre vist muskler, og fått gjennomslag. Den generelle regelen er tross alt at nydyrking av myr er forbudt. Men veien frem til en anstendig naturforvaltning er fortsatt lang. Nå som Venstre har ansvaret for klima- og miljøverndepartementet er NOFs utfordring til Sveinung Rotevatn: Bli den naturvernministeren vi så sårt trenger!

*Kilde: SSB

myr
Det er ikke avgjørende for den nasjonale selvforsyningsgraden å nydyrke mer myr og våtmark i Norge, og vi trenger absolutt ikke romslige dispensasjonsordninger fra det generelle forbudet mot nydyrkinger av myr vi nå har fått. Det er heller ikke store summer å tjene på å bygge ned de siste elvedeltaene og mudderfjærene i Norge, men de er likevel ikke beskyttet med reelle, materielle begrensninger i lovverket. Dermed bygges fortsatt mange ned. Her fra Andmyran i Nordland, som heldigvis ble berget fra vindkraftutbygging i siste liten. FOTO: Espen Bergersen
Storspove
Storspoven er kategorisert som sårbar (VU) på rødlista fra 2015, og er derfor regnet som en truet art i Norge. Arten har hatt en langvarig og omfattende tilbakegang, og har forsvunnet helt mange steder. Områder der den fortsatt er relativt vanlig kjennetegnes gjerne av ekstensiv jordbruksdrift, kombinert med hyppige forekomster av restareal som myr og annen våtmark. FOTO: Bernt Gustafsson