Naturforvaltning:

De siste ukene er det funnet et betydelig stort antall døde ærfugler flere steder langs kysten av Øst- og Sør-Norge. Over 90 fugler er samlet inn fra kysten av Agder til Østfold, og noen er sendt inn til obduksjon og analyse. Minst 200 ærfugler er rapportert døde, men dette er trolig bare en liten del av det totale antallet, siden det er ikke gjort et målrettet søk. 

Prøvene som er tatt viser at fuglene er svært avmagret. De bakenforliggende årsakene er ikke klarlagt, de kan bl.a. være knyttet til for lite næring eller parasitter/sykdom, eller en kombinasjon. Omfanget vil bli oppsummert etter hvert, men det er klart at situasjonen er alvorlig. Kondisjonen til ærfuglene som fortsatt er i live er ukjent, og det skal derfor bli spennende å følge hekkesesongen i 2020. 

Dette er bare ett av flere bekymringsfulle trekk for ærfuglene. Også bestandsovervåkingen i deler av jaktområdet i Norge viser en negativ trend. Ærfuglen er nær truet (NT) i Norge etter langvarig tilbakegang over store deler av Norge. Bestanden i Skagerrak og rundt Oslofjorden har klart seg bedre, men de siste års tellinger viser nedgang også her, ikke minst i ytre strøk. Etter det vi kjenner til er det kun ærfuglbestanden i indre og midtre Oslofjorden som er stabil med rundt 1400 par. I Telemark er antall hekkende ærfugler nå på nivået på 80-tallet.

NOF har derfor bedt om at Miljødirektoratet stanser jakta på ærfugl i 2020 og 2021, og sørge for at arten blir tatt ut av forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun ved neste revidering. I dag er det tillatt å jakte på hanner av ærfugl i Viken, Vestfold og Telemark samt Agder fra 1. oktober til 30. november.

Skyter ærfugler fra en truet svensk bestand

Nedgangen her til lands føyer seg inn i et bekymringsfullt mønster, siden ærfuglbestanden er på vikende front i store deler av Europa. På den svenske rødlisten er arten plassert i kategorien sårbar (VU). Den svenske Artsdatabanken skriver i sin vurdering at klassifiseringen også kunne vært satt til sterkt truet (EN), avhengig av hvilke verdier man legger til grunn. I perioden 2001-2012 er bestandsreduksjonen i Sverige på minst 50 %, og på 40-60 % i løpet av de siste 30 årene.

At norsk jakt også berører trekket av ærfugl vestover fra den svenske hekkebestanden utenom hekketiden er godt dokumentert. En betydelig andel av ærfugler ringmerket langs den sørlige delen av Østersjøen og på vestkysten av Sverige overvintrer i Danmark. Dette trekket berører også sørkysten av Norge, og en hel del svenske hekkefugler overvintrer høyst sannsynlig også i Norge. Gjenfunn av fugler ringmerket fra hekkeområdene i Sør-Norge viser at våre hekkefugler også finner veien mot sør og sørøst. Vandringsmønsteret gjør at man ikke kan se lokale bestanders utvikling isolert. Ringmerkingsdata viser at det både er norske, tyske, finske, svenske og britiske fugler langs norskekysten.

Arten har betydelige utfordringer, der jakt i Norge inngå som en ekstra negativ faktor.

Færre blåskjell

Samtidig som jakta stanses må vi styrke kunnskapsgrunnlaget rundt økosystemene, slik at vi kan ta nødvendige grep for sunne og produktive økosystem. I Sverige er reduserte bestander av muslinger og bløtdyr regnet som en sannsynlig årsak til ærfuglens tilbakegang. I Norge meldes det om færre blåskjell flere steder, noe som er dårlig nytt for ærfuglene. 

• NOF krever stans i ærfugljakta