Naturforvaltning:
Gikk fri etter havørndrap - endring av lovverk haster
Det haster å endre paragrafen om nødrett i naturmangfoldloven. En jeger i Telemark ble på tampen av fjoråret nok en gang frikjent for å ha skutt havørn, opplagt basert på manglende faglig forståelse av situasjonen. Likevel er dommen en klar indikasjon på at dagens lovverk ikke beskytter rovfuglene i Norge godt nok. NOF følger opp saken overfor Bernkonvensjonen og norske myndigheter.
Av Martin Eggen
Publisert 20.01.2020
Klima- og miljødepartementet (KLD) hadde høsten 2019 en høring om rovviltforvaltningen i Norge, der endringer i naturmangfoldslovens § 17 om nødrett inngikk i forslagene til endringer. Dette var en oppfølging av mangler i lovverket i henhold til forpliktelser i Bernkonvensjonen, noe som har ført til at det er opprettet en «possible case-file» mot Norge, etter at dette ble påpekt av NOF overfor konvensjonen.
Jeger går fri?
Etter at en havørn ble skutt i Fyresdal i Telemark i 2017, er jegeren som skjøt ørnen frikjent i to rettsinstanser: tingretten og lagmannsretten. Avgjørelsen i lagmannsretten ble kjent i desember 2019, og det er ukjent om den ankes av aktoratet.
I retten har det opplagt vært en manglende faglig forståelse rundt sitasjonen. Det kan saklig, faglig og juridisk ikke være riktig at en tilfeldig og åpenbart feiltolket situasjon med havørn nær sau i et område hvor arten forekommer sparsomt, skal aksepteres som aktsom nødverge når dette ikke har vært aktuelt der arten daglig opptrer i nærkontakt med sau. Vi har tidligere beskrevet hendelsen i brev til Bernkonvensjonens sekretariat (november 2018).
Vedta en god nok nødrettsbestemmelse!
Like fullt, de to avgitte dommene er dessverre en klar indikasjon på at dagens lovverk ikke beskytter rovfuglene i Norge etter forplinktelsene i Bernkonvensjonen. Dommen skaper presedens for nødvergetolkning. Nettopp derfor er det nødvendig at myndighetene så raskt som overhode mulig får på plass et lovverk i tråd med innspillene fra NOF. At Klima- og miljødepartementet i høringsnotatet er klare på betydningen av et lovverk i samsvarer med Bernkonvensjonen er positivt. En presisering om at avlivingen må være helt nødvendig, altså at man gjeninnsetter ordet "påkrevd", er nå planlagt.
Derimot er det meget problematisk at departementet ønsker også at nødvergebestemmelsen i § 17, annet ledd, annet punktum, forandres slik at vilkåret «under direkte angrep» endres til «umiddelbart forestående angrep». Her åpnes det for et vidt spekter av situasjoner der man gjennom å vise til egen forståelse av en mulig skadesituasjon kan avlive rovvilt, og/eller domstolene må vurdere hvor aktuelt et faktisk angrep var i det spesielle tilfellet. I Bernkonvensjonens artikkel 9 legges det vekt på at dreping kun kan skje når det er nødvendig på grunn av betydningsfulle allmenne interesser, og det ikke finnes andre tilfredstillende løsninger.
Vi forventer og krever at departementet nå sørger for et hensiktsmessig lovverk, slik at saken kan avsluttes i Bernkonvensjonen. NOF vil forfølge saken helt til dette skjer.
Brev til Bernkonvensjonen og Klima- og miljødepartementet om nødrett