Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Uthulingen av naturmangfoldloven må stanses!

Selv om naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009, så er det fortsatt uenigheter og uklarheter rundt hvor store begrensninger loven egentlig setter for forvaltningens såkalte frie skjønn. Etter regjeringsskiftet i 2013 har det vært en uttalt politikk at det lokale selvstyret skal veie tungt i arealsaker. En vei på Karmøy har nå satt problemstillingen på dagsordenen.

Den omstridte veisaken på Karmøy utgjør et skoleeksempel i så måte – den illustrerer problemstillingen på en meget utfyllende måte, og den har følgelig stor generell og prinsipiell interesse når det kommer til departementets behandling av plansaker, samt anvendelse av naturmangfoldloven. Sivilombudsmannen har nylig kommet med sin uttalelse i den aktuelle saken, der han mener at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) må behandle saken på ny, da med bakgrunn i at vedtaket ikke oppfyller kravene til saksbehandling som ligger i naturmangfoldloven § 7. I tillegg stiller Sivilombudsmannen «blant annet spørsmål ved den store vekten som departementet har lagt på hensynet til det kommunale selvstyret i en sak hvor det foreligger nasjonale interesser». KMD har fått to måneder på seg til å komme med et nytt vedtak.

Den aktuelle saken omhandler godkjenningen av en kommunedelplan for en omkjøringsvei på Karmøy i Rogaland, Fv47 Åkra sør-Veakrossen. Kommunedelplanen ble underkjent av Miljøverndepartementet i 2012, men den samme planen ble igjen vedtatt av Karmøy kommune, og deretter godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i desember 2016 – et vedtak som i vår ble påklaget til Sivilombudsmannen av grunneiere, Sabima, NOF, Naturvernforbundet i Rogaland samt andre interesseorganisasjoner. 

Vi mener at Klima- og miljøministeren nå må på banen i saken, og da kreve at en korrekt anvendelse av naturmangfoldloven i denne saken trumfer hensynet til det lokale selvstyret. Saken vil kunne danne presedens for tilsvarende saker, og må derfor anses som prinsipiell og særlig viktig.

Dersom veien blir realisert, vil den skjære gjennom et unikt kulturlandskap bestående av landbruksjord og kystlynghei (utvalgt naturtype). Veien vil påvirke flere rødlistede fuglearter negativt; blant andre hubro (sterkt truet), vipe (sterkt truet, 3 lokaliteter) og åkerrikse (kritisk truet). Veien vil også gå like ved Heiavatnet naturreservat, som er et viktig trekk-, overvintrings- og hekkeområde for mange fuglearter. Foruten å påvirke landbruk, landskap og biologisk mangfold negativt, så vil veien også gå midt gjennom Åkras friluftslivsområder (en by med ca. 8000 innbyggere), og følgelig redusere områdets kvaliteter betydelig.

Saken innebærer en god mulighet for Venstre til å sette sitt grønne preg på regjeringens areal- og miljøpolitikk, og da vise at naturmangfoldloven ikke skal uthules av hensynet til det kommunale selvstyret. Det kan ikke være slik at KMD bare kan ignorere naturmangfoldloven og ikke ta hensyn til nasjonale og regionale verdier og interesser i denne type saker. Vi håper at klima- og miljøministeren griper denne gode anledningen, og viser at naturverdier og nærfriluftsliv nå i større grad blir tatt hensyn til gjennom regjeringens arealpolitikk.

Brevet er signert av:

Christian Steel, generalsekretær i Sabima
Kjetil Aadne Solbakken, generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening
Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet
Eline Hågvar, professor emeritus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Sigmund Hågvar, professor emeritus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Svein Dale, professor i biologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Per Magnus Haugen Presthammer, jurist og karmøybu
Gunvar Mikkelsen, biolog, ph.d.-student ved Universitetet i Bergen og karmøybu

 

Les hele det åpne brevet til klima- og miljøminister Ola Elvestuen under.

 

Åpent brev til Ola Elvestuen om veisaken på Karmøy

Hubro
Et produktivt hubropar er blant taperne dersom veien på Karmøy blir realisert. Her ser vi ungene til det aktuelle kullet. Legg merke til pinnsvinet i forkant, det er mat med en ekstra spiss! FOTO: Bjørn Arne Hveding
hubro
Hubro i kystlynghei - dette er hannen i paret som hekker i territoriet der veien er planlagt. FOTO: Bjørn Arne Hveding