Naturforvaltning:

Når vinden blåser svalt fra sør og dagene blir lengre, våkner både mennesket og naturen til liv. Lengselen etter vårens fremskridning dirrer i kropp og sjel. Tidligst gjør signalene om vår seg gjeldende langs kysten, der den milde sjølufta gjør seg gjeldende. Men i slutten av februar mangler mye og mangt. Stillheten er påtakelig. Bare bølgenes skvulp og noen fjæreplytter ytterst i flomålet høres. Så kommer de. Toget med stilige, sorte, hvite og røde fugler: først åtte av dem, så en hel hærskare! Målbevisst stryker de nordover langs kyststripen. De skal hjem, de har planer. Og som alltid annonseres ankomsten av livlige toner fra lange, røde nebb.     

Fuglene vi snakker om er selvsagt tjeld, ofte det aller første vårtegnet for befolkningen langs vår 100 915 kilometer lange kyststripe. Selv i Nord-Norge dukker de første tjeldene opp i månedsskiftet februar/mars. I Nordland er 12. mars utpekt som «tjeld-dagen». Da har allerede antallet med sprell levende vårtegn blitt såpass betydelig at også de uten kikkert legger merke til dem. Bortover bergene sitter de på nøye avmålte arealer. De langlivede vadefuglene vender tilbake til faste hekkeplasser hvert år.

Reisende fugler med fukt i blikket

Det er fjæreområdene som gjør en ankomst så tidlig på året mulig. Et fristende matbuffet venter! Selv om vinteren holder jernhånda over resten av landskapet og kler verden hvit, er overgangen mellom land og hav blottlagt og innbydende. Tidevannsforskjellene og det varme Atlanterhavet sørger for å holde isen borte fra den myke sjøbunnen som avdukes to ganger i døgnet ved fjære sjø. Skjell, muslinger og snegler går på høykant ned i sultne tjeldmager, og sikrer energireserver før en travel hekkesesong. Under hekkesesongen vil også fjæreområdene bli hyppig besøkt, slik de blir det av utallige andre lokale fugler og trekkfugler. Fjæra er matbutikken, og alt er gratis!

Ikke sjelden opplever tjeldforeldrene at egg og unger går tapt. Da samles de atter en gang i den livgivende fjæra, mens andre fugler har sultne unger å mette. Lykken er rikelig med festmat og tankene om en ny sjanse til et vellykket familieliv neste år. I løpet av august og september har tjelden langs norskekysten forlatt de norske fjærene til fordel for utlandet. I de store bløtbunnsarealene i det 11 500 km² store Vadehavet ved kysten av Danmark, Tyskland og Nederland, et av verdens viktigste våtmarksområder, samt i attraktive områder langs den engelske østkysten, finner vi igjen våre tjeld vinterstid.

Livsgrunnlag som nedbygges

Tjelden lever med andre ord et omflakkende liv som så mange andre fugler, en tilpasning som har vært nødvendig på grunn av nordområdenes harde vinter. Men de drar ikke hvor som helst. De drar der det tynne, lange nebbet kan trekke frem ulike lekre retter fra mudderet. Slike områder er kritisk viktige for tjelden og mange andre vadere, men også et rikt mylder av andre våtmarksfugler. Den biologiske primærproduksjonen som finner sted i disse områdene er unik. Alger har gode vilkår, på grunn av næringsforhold og gode lysforhold i det grunne vannet. De er oppvekstområder for mange av fiskeartene, og rike på ulike skjell og bløtdyr. På de store og ofte tilsynelatende livløse sand- og mudderflatene er tjelden kongen.

Ikke få næringsbygg har blitt lagt til «leira», som disse våtmarksområdene gjerne kalles lokalt. Mange steder er «leira» ensbetydende med et industriområde. Slik har vi mistet den aller viktigste naturen i irreversible arealbeslag. Dette skjer fortsatt i våre dager, nylig illustrert med Narvik kommunes planer om å gjøre inngrep i den nasjonalt viktige Håkvikleira. Slike hodeløse beslutninger tas dessverre hver dag over hele kloden.

Tilbakegang for tjelden

Også Vadehavet, der så mange norske hekkefugler tilbringer utfordrende vintermåneder, var i sin tid sterkt truet av menneskelig utnyttelse. Stort engasjement for fredning reddet dem. Vadehavet utgjør 60 % av de samlede tidevannsområdene i Europa og Nord-Afrika, og regnes blant verdens 10 viktigste våtmarker. Nå er store deler av det gigantiske tidevannsområdet vernet med Ramsar-status, og i 2009 utpekte UNESCO 66 % av Vadehavet som verdensarvområde. Over 6 millioner fugler kan være tilstede samtidig!

Tjelden er kommet inn som nær truet (NT) på den globale rødlista til Verdens naturvernunion (IUCN), og det er all grunn til å følge nøye med på utviklingen også her til lands. En ikke-bærekraftig, industriell høsting av muslinger er en av årsakene til bestandsnedgangen. I Norge er bestanden vurdert som stabil av Artsdatabanken. Imidlertid viser overvåkingsdata fra fuglestasjonene våre i Sør-Norge at antallet tjeld som trekker forbi har gått klart tilbake de siste 25 årene. Vi har ingen vårtegn å miste, og aller minst tjelden. Derfor må vi beskytte levestedene.

NOF har jobbet for vern av våtmarkene våre gjennom mange år. Altfor mye er allerede tapt. Siden 1900 er 64 % av verdens våtmarker borte, et tragisk faktum som påvirker mennesker og dyr på alle kontinenter. Elvedeltaer og fjærer reguleres til havner og industri. Utviklingen favoriserer ikke tjelden. Den er avhengig av et helt nettverk av gode spisesteder.