Naturforvaltning:

I Norge ønsker de fleste partier økt innblanding av biodrivstoff i drivstoffmiksen. Som et resultat av statsbudsjett-forhandlingene er det bestemt at andelen biodrivstoff skal være hele 20 prosent allerede innen 2020. Samtidig har BirdLife International nylig lagt frem en rapport som dokumenterer utvinning av ikke-bærekraftig bioenergi som følge av EUs mål på området, med naturødeleggelser som resultat.

Truer vernede skoger

Så mye som 64,1 % av Europas fornybare energiforsyning kommer allerede fra bioenergi, og nye ambisiøse planer er lansert. I fjor vedtok lederne for de 28 medlemslandene i EU at 27 % av Europas energi skal komme fra fornybare kilder innen 2030, opp fra 16 % i 2014. Birdlife er klar i sine anbefalinger: bioenergi kan bare stå for en begrenset del av dette.

BirdLife konkluderer med at Europa ikke har nok bærekraftig biomasse til å dekke opp verken eksisterende eller planlagt bruk av bioenergi. Bare 30 % av EUs mål for fornybare energi i 2030 vil kunne komme fra bærekraftige bioenergiløsninger. Dersom Europa ikke begrenser bruken av bioenergi, frykter BirdLife at etterspørselen vil dekkes av bioenergi fra verneverdig skog og matavlinger fra inn- og utland.

Det skjer faktisk den dag i dag. Gjennom omfattende studier har BirdLife i sin «Black Book of Bioenergy» avslørt sterkt kritikkverdige forhold knyttet til utvinning av bioenergi flere steder i Europa for å møte EUs mål om fornybar energi. Vi kjenner lignende historier fra før: skrekkoppslag fra Indonesia der tropisk skog blir gjort om til palmeoljeplantasjer, og fra USA, der skoger blir ryddet i de sørlige statene med katastrofale følger for truede fuglearter og annet naturmangfold. BirdLife setter søkelyset på åtte slike kritikkverdige tilfeller på vårt eget kontinent, og knytter de direkte til Europas energiforbruk. Blant annet påviser BirdLife at skog hugges i Połoniny nasjonalpark i Øst-Slovakia. I Slovakia har EUs mål om fornybar energi ført til en 72 % økning i bruk av trevirke til bioenergi siden 2007, ifølge BirdLife.

God bioenergi finnes

God bioenergi eksisterer. Biologisk avfall (inkl. avfall fra skog- og jordbruk) utgjør det største potensialet for biomasse til energienergiproduksjon. Utnyttelse av gjødsel har også et betydelig potensial. Dette kalles avansert biodrivstoff, og EUs offentlige politikk har vært å øke bruken av slike ressurser. Men det er uklokt å sette konkrete mål for innblandingen i drivstoffet. Slik vi har sett det i EU, kan slike mål være med å øke etterspørselen slik at ikke-bærekraftig biomasse blir pumpet inn i markedet.

Før du benytter det til å framskaffe energi, bør bærekraftig trevirke prioriteres til hus, møbler og papir. Hvor mye tilgjengelig bærekraftig biomasse vi har til å av-karbonisere våre energikrevende vaner, for eksempel knyttet til transport, er usikkert. At det er en liten del av løsningen er på det rene, og målene bør til enhver tid være oppdatert ut i fra mengden som er tilgjengelig.

Overforbruk av fornybare ressurser er allerede en hovedårsak til utarmet naturmangfold. Forbruket vårt overstiger de ressursene jorden klarer å produsere. Ved overgangen fra fossil energibruk til større andel fornybar energibruk, må dette være bakteppet. Det betyr at samfunnsplanleggingen først og fremst må legge opp til mindre bruk av energi, og sikre energiproduksjon som ikke har negative følger for fugler og andre skapninger. 

Et miljøvennlig skogbruk

Andel tømmer i norske skoger øker, det gjør også andelen død ved. Det er gode nyheter for blant annet spettefuglene, som finner insekter og larver i dødt treverk. Bestandene av disse er mange steder lave, som følge av vår utnyttelse av skogen. Spettefuglene har en viktig funksjon som «byggherrer» for hulerugende arter, som tar over reirhull når spettene har fullført sin hekking. Opphenging av fuglekasser er en aktivitet som er ment å bøte på følgene av moderne skogbruk.

Bare 2,4 prosent av norsk skog er over 160 år, og vernearbeidet i Norge går for sakte til å hindre hogst i verdifull skog. Vernearbeidet må intensiveres, og mer av norsk skog bør få stå lengre, det er bra for klima og for artene som er avhengig av gammel skog. Det er en stor kvalitativ forskjell på hogstmoden skog og skog av god økologisk kvalitet. I et økologisk perspektiv er skogen ennå i sin ungdom når den felles, og man oppnår ikke ulike aldersjikt og god nok biodiversitet før områdene flathogges.