Naturforvaltning:

I en dom fra 2014 lot Høyesterett en tiltalt fra Lierne i Trøndelag gå fri etter at vedkommende skjøt en fredet hønsehauk, til tross for at andre handlingsmuligheter fantes. Bonden oppdaget hønsehauken som satt og hakket på en høne. Han fant frem hagla og skjøt hønsehauken, uten at skremming eller andre mindre inngripende tiltak ble forsøkt. Tingretten dømte tiltalte, som anket saken. Etter flere runder i rettssystemet endte saken i Høyesterett, som konkluderte med at lovverket ikke ga grunnlag for straffeforfølgelse.

Det er NOFs vurdering at dette skaper usikkerhet rundt den juridiske beskyttelsen for rovfugler generelt. Forebyggende tiltak og alternative handlingsvalg må alltids vurderes før man griper til geværet. Når Høyesterett mente at lovverket ikke krevde dette i denne saken, er det alvorlig.  

Hønsehauken er kategorisert som nær truet (NT) på den norske rødlisten, og er inkludert i Bernkonvensjonens liste II over strengt beskyttede arter. Arten er også med i liste II i Bonnkonvensjonen, som beskytter trekkende arter.

Svakere vern av rovvilt i lovverket

Alle viltlevende dyr er fredet i Norge, med mindre lovverket, for eksempel gjennom forskrift, gir eksplisitt tillatelse til avlivning. I dette tilfellet er det naturmangfoldlovens § 17 som åpner for skyting av fredet vilt dersom det dreier seg om en akutt situasjon, der rovfugler og annet rovvilt går til angrep på personer og husdyr, og man benytter såkalt nødverge.

Naturmangfoldlovens § 17 annet ledd, 1 punkt (om personer):

Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person.

Naturmangfoldlovens § 17 annet ledd, 2 punkt (om husdyr):

Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.

Med «påkrevd» menes det at man plikter å gjøre et skikkelig forsøk på å skremme vekk rovviltet, før avliving vurderes. God inngjerding er også en sentral og anerkjent metode for å forebygge skader på f.eks. fjørfe, en praksis Bernkonvensjonen anbefaler.

Nettopp begrepet «anses påkrevd» er helt sentralt i forståelsen av lovverket. Tidligere, når man fattet bestemmelsen rundt nødretten i viltloven, ble det opprettet en felles regel for både personer og husdyr, der det ble slått fast at en felling alltid måtte være påkrevd. Dette falt ut når bestemmelsen ble flyttet fra viltloven til naturmangfoldloven. Vilkåret ble kun tatt med i første ledd, som omhandler angrep på personer. Det er denne endringen som gjorde at Høyesterett ikke fant anledning til å dømme mannen fra Lierne for skytingen av den aktuelle hønsehauken.

Departementet ønsker ikke å endre loven

Proposisjon 118 L «Endring av naturmangfoldloven og viltloven (administrativt beslag og inndragning, oppretting av inkurier)» ble behandlet i Stortinget denne høsten. NOF hadde ventet på en slik behandling, slik at dagens lovverk kunne rettes opp. Klima- og miljødepartementet har vært klar på at § 17 i dagens naturmangfoldlov er et resultat av en inkurie (forglemmelse). At rovvilt skulle få svekket vern av naturmangfoldloven var altså ikke tilsiktet, men en feil. I høringsbrevet datert 27.11.2014 i forkant av utarbeidelsen av Prop. 118 L, uttaler departementet at meningen var å videreføre innholdet i viltloven. NOF svarte på denne høringen, og støttet departementet i at loven måtte endres, slik at lovverket ble oppdatert etter intensjonen.  

Men opprettingen kom aldri med i forslaget til Stortinget, der norske lover blir vedtatt. Departementet har altså latt være å rette opp feilen til tross for sine egne anbefalinger! De omtaler dette på side 7 i proposisjonen, der de skriver at det er hensiktsmessig å se på hvordan praksis etter dagens nødvergebestemmelse utvikler seg, og at det ikke bør foretas noen endringer i denne omgang. Det mener NOF er uhørt.

Aktør i beitenæringen oppfordrer til skyting med henvisning til dom

Det svake lovverket er noe aktører i beitenæringen har lagt merke til. I et leserbrev i sommer oppfordret Fitjar sau og geit medlemmene sine til å ta grep overfor kongeørn, og «løse problemet lokalt, på et lavest mulig nivå uten noen form for byråkrati». De viser til den omtalte dommen fra Høyesterett, og mener denne har gitt saueeiere en utvidet tillatelse til å bruke nødretten dersom rovdyr angriper sau eller lam. Disse sauebøndene i Hordaland har innført det de kaller «en flyforbud-sone for kongeørn» som flyr lavere enn 35 meter over bakkenivå, og oppfordrer til skyting av kongeørn uten forvarsel dersom kongeørna jager lam. Det er uklart hva sauebøndene i Fitjar mener er jaging av lam, og om en ørn i lavere høyde enn 35 meter automatisk inngår i en slik definisjon. Men eksempelet viser ett av problemene ved å opprettholde dagens lovgivning. Er man uenig i det nasjonale forvaltningsregimet, kan § 17 forsøkes brukt som skalkeskjul for felling av fredete rovfugler. Ingen saker der nødretten er tatt i bruk er like. Om Fitjar sau og geits tolkning av lovverket vil holde i rettsapparatet er vel heller tvilsomt, til tross for den omtalte hønsehauk-dommen.

NOF ber Bernkonvensjonen ta opp denne problemstillingen med norske myndigheter, da vi mener at dagens lovverk er i strid med konvensjonens artikkel 9, som setter krav til at avliving kun kan skje hvis det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger. Det er svært viktig å ha et tydelig lovverk på dette feltet. Klima- og miljøminister Vidar Helgesens nei til lisensfelling av to tredjedeler av norsk ulvebestand denne vinteren, fordi norsk lov og Bern-konvensjonen ikke tillot det, understreker det. Norske rovfugler og rovdyr har krav på god rettsbeskyttelse.

Se NOFs kommentar i 2014 etter dom i Høyesterett.