Naturforvaltning:

Politimannen fra Lierne ble dømt i tingretten i februar i fjor for ulovlig å ha skutt en hønsehauk som angrep en høne på småbruket hans i september 2012. Retten mente mannen hadde andre handlingsalternativer som for eksempel å skremme hauken, framfor å gripe til våpen. Mannen ble senere frifunnet i lagmannsretten. Saken ble så anket til Høyesterett hvor politimannen nå ble frifunnet.

Dette er andre gang Høyesterett behandler en sak hvor angrep på frittgående høns fra hønsehauk er tema. Siste gang var på 1990-tallet da ordføreren i Engerdal ble frifunnet ved bruk av Viltlovens § 11 gjennom en tvilsom definering av at høns er å betrakte som bufe. For å slippe å komme opp i slike situasjoner har næringsinteressene med Senterpartiet i spissen fått inn en enklere formulering i Naturmangfoldloven. I § 17 står det følgende i andre avsnitt, andre setning: «Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe». Det var denne paragrafen som ble vektlagt i frifinnelsen av politimannen.

NOF synes det er tragisk at Høyesterett ikke er enig med Økokrim og tingretten i at politimannen kunne handlet annerledes ved å prøve å skremme hauken i stedet for å bruke tid på å hente fram våpen. Et våpen skal være innelåst i et våpenskap med skuddene oppbevart adskilt fra våpenet. Den tiden politimannen brukte på å få tak i hagla, forutsatt at det var forsvarlig oppbevart, kan ha vært avgjørende for å berge høna eller ikke. Det blir ikke belyst i saken om høna døde som et resultat av haukens angrep eller av mannens skudd, men risikoen for å drepe høna ved å skyte mot de to fuglene var stor. Og da kan man spørre seg om hensikten var å redde høna eller om det var å drepe den fredete rovfuglen.

Saken viser med all tydelig at en rødlistet art ikke nødvendigvis har noe strengt vern i Norge. Har man fjørfe som hobby kan man altså med loven i hånd avlive rødlistearter som angriper høns.