Naturforvaltning:

En forskningsartikkel som er publisert i det britiske vitenskapelige tidsskriftet Ibis går kritisk gjennom argumenter for om ville fugler har betydning for spredningen av den høypatogene fugleinfluensaen H5N1. Økologene fra Station Biologique de la Tour du Valat og GEMI-CNRS i Camargue (Frankrike), Michel Gauthier-Clerc, Camille Lebarbenchon og Frédéric Thomas konkluderer med at menneskelig handel, da spesielt med fjærkre, er hovedårsak til den globale spredningen.

Høypatogen fugleinfluensa av subtypen H5N1 ble først påvist i november 1996 i sørøst Kina. Viruset spredte seg deretter gjennom det meste av Asia, for så å dukke opp i Afrika og Europa. Fra midten av 2005 ble ville fugler pålagt skylden for spredningen utenfor Asia. Dette etter oppdagelsen i mai 2000 av hundrevis av døde ville fugler i Quinghaihu-sjøen på det asiatiske høyplatået i Kina. Det er imidlertid klart at spredningen av viruset ikke følger de viktigste trekkrutene for ville fugler, men som en effekt av menneskets globalisering, følger de viktigste transport og handelsveiene. Handel med fjærkre og produkter fra dette synes å være den viktigste infeksjonsruten.

Under de tidligere utbruddene av høypatogen fugleinfluensa av typene H5 og H7 ble det vist at spredningen skyldtes menneskelig aktivitet, spesielt handel og transport av fjærfe og produkter fra disse. Den kommersielle handelen var årsaken til spredningen og opprettholdelsen av H5N1 i Sørøst-Asia inntil 2004, både via legal og illegal handel med fjærfe.

De påviste tilfellene med høypatogen fugleinfluensa i februar 2006 etter en periode med streng kulde ved Svartehavet viste at viruset kan bli spredt med ville fugler over kortere distanser, men det finnes ingen bevis for langdistansespredning så langt. Alt bevismateriale peker på den globale handelen med fjærfe som den viktigste årsaken til spredning av viruset. Det siste utbruddet i en kommersiell kalkunfarm i Suffolk, England i februar 2007 understreker igjen dette mønsteret.

Ville fugler, da spesielt vannfugler spiller en viktig rolle som reservoar for lavpatogene fugleinfluensaer. Svært høye tettheter med domestiserte dyr og høyt stressnivå hos disse, er faktorer som er gunstige for opprettholdelse, utvikling og spredning av virus, spesielt høypatogen influensa.

Artikkelen peker også på forhold som gjorde at ville fugler tidlig fikk skylden for utbruddene av fugleinfluensa. Selv etter at det var temmelig klart at ville fugler hadde lite med spredningen å gjøre, publiserte både Verdensorganisasjonen for dyrehelse (OIE) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) artikler hvor hovedfokuset var på ville fugler. Forbeholdenheten til FAO med å godta at handel med fjærfe var den viktigste årsaken til spredning av HPAI kommer neppe som en overraskelse ut fra det faktum at ett av organisasjonens formål er å utvikle internasjonal handel med jordbruksprodukter.

Paradoksalt nok så kan frykten for viruset og spredning av dette med ville fugler føre til en tilbakeføring av fjærfeoppdrett til mer gammeldags industriell oppdrett under trange kår, noe som medfører høyere risiko for utbrudd. Bedre dyrehelse og oppdrett som går i økologisk retning med flere frittgående dyr virker hemmende på viruset i motsetning til oppdrett av dyr i tette bestander (i bur) hvor virus ikke bare blir opprettholdt, men også får utvikle seg til farligere varianter.

All erfaring viser at bedre dyrehelse sammen med kontroll av sykdommen gjennom streng veterinærkontroll og kontroll med handelen over grensene er en suksessfull strategi.

Original-artikkelens referanse:
Gauthier-Clerc, M., Lebarbenchon, C. & Thomas, F. 2007. Recent expansion of highly pathogenic avian influenza H5N1: a critical review. Ibis (Online Early Articles).