Naturforvaltning:

NOF har fulgt hekkebestander og ungeproduksjonen til sjøfugl i Nordre Tyrifjorden-området siden 1992. Årlige rapporter er sendt viltforvaltningen. De siste årene er innsjøen Væleren vest for Tyrifjorden innlemmet i overvåkingen, da mange av måkene og ternene har flyttet dit på grunn av flere år med forstyrrelser og faunakriminalitet i sjøfuglkoloniene i Steinsfjorden og Tyrifjorden. Flere arter har følgelig vist en alarmerende tilbakegang de siste 5-10 årene, spesielt rødlisteartene makrellterne (VU) og hettemåke (NT). Ungeproduksjonen er i de fleste år ligget under det som må til for å opprettholde bestandene, og enkelte sesonger svikter hekkesuksessen helt. Årsaken er som oftest menneskers for lange opphold i koloniene eller bevisst sabotasje i form av ødeleggelse av egg – utført av båtfolk (inkl. hyttefolk og lokale fiskere).

Overvåkingen utføres slik at lokale og regionale viltmyndigheter skal kunne gjennomføre en best mulig forvaltning av fuglene. Hole og Ringerike kommuner har prøvd ut en fleksibel forvaltning av sjøfuglenes hekkeplasser i Steinsfjorden og Tyrifjorden. Dette innebærer at det etter første båttaksering i slutten av mai/begynnelsen av juni settes opp informasjonskilt i hekkekoloniene for måker og makrellterner i våtmarkssystemet. Teksten på disse kommunale skiltene har gradvis blitt innskjerpet i løpet av overvåkingsperioden. Forstyrrelser og faunakriminalitet har imidlertid fortsatt ufortrødent på tross av anmodninger om å la sjøfuglene hekke i fred. Heller ikke trusler om anmeldelser etter overtredelser av viltloven på skilttekstene har gitt det ønskede resultat. Denne forvaltningen har etter NOFs syn på mange måter spilt fallitt, og det er nå behov for på opprette verneområder med ferdselforbud i hekkesesongen – på linje med sjøfuglreservatene langs kysten. Samtidig må naturoppsynets og politiets kontroll økes betraktelig. Det samme gjelder i Ramsar-reservatene, der Fylkesmannen i Buskerud har forvaltningsansvaret. Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ble innlemmet i Ramsarkonvensjonen i mars 1996.

I løpet av de 15 årene NOF har utført registreringer av hekkende sjøfugl og vannfugl i våtmarkssystemet har det skjedd dramatiske endringer i hekkebestandene av sentrale arter. Mest urovekkende er utviklingen i makrellternebestanden, som har blitt redusert med 73 % siden 1994 (fra 45 par til 12 par). Tilbakegangen i hettemåkebestanden begynte først ut på 2000-tallet, og fra 2002 til 2006 ble bestanden redusert med hele 74 % (fra 473 par til 125 par). En større og større andel av sjøfuglene hekker nå på øyer i Væleren, en mindre innsjø i åsområdet vest for Tyrifjorden. I 2006 hekket mer enn ¾ av stormåkene og makrellternene her, og ca ¼ av alle hettemåkene og fiskemåkene. Væleren er drikkevannskilde for Tyristrand, og fuglene får i større grad være i fred her selv om det også i denne innsjøen har vært episoder med forstyrrelser som har forringet sjøfuglenes hekkesuksess.

Hovedproblemet i forvaltningen av sjøfuglressursene i våtmarkssystemet ligger imidlertid i holdninger til måker og terner hos en liten gruppe av mennesker som benytter Steinsfjorden og Tyrifjorden til rekreasjon. I mange år har viltmyndighetene og NOF hatt et godt samarbeid med mediene for å spre saklig informasjon om sjøfuglenes hekkeplasser i området og bevisstgjøring omkring denne fuglegruppens tilhørighet og rolle i ferskvannsøkosystemer. Opplysninger om lovverket knyttet til viltloven og ivaretakelsen av det biologiske mangfoldet har også vært viktig i denne sammenheng. Pressefolk har deltatt på mange båttakseringer og brakt viktig informasjonen videre til befolkningen. Sommeren 2005 fikk dette konstruktive samarbeidet en alvorlig knekk ved at lokalavisens redaktør skrev en leder under overskriften ”Skyt måkene!”. Her ble det gitt en rekke fullstendig gale opplysninger som utvilsomt bidro til å forsterke negative holdninger til sjøfuglene i distriktet. Dette har ytterligere vanskeliggjort forvaltningen av vannfuglene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i lang tid framover. For viltmyndighetene og NOF blir det en prioritert oppgave å forsøke og bøte på noen av disse skadevirkningene.

NOF vil på vegne av viltmyndighetene fortsette overvåkingen sjøfuglene i Nordre Tyrifjorden-området. Det er imidlertid mye som skal på plass for å kunne legge til rette for at bl.a. rødlisteartene hettemåke og makrellterne fortsatt vil hekke og få fram unger i disse produktive ferskvannsmiljøene. Mye avhenger av offentlige myndigheters evne til å prioritere og følge opp nødvendige forvaltningstiltak. Les mer om resultatene i overvåkingsrapporten for 2006 og anbefalinger til forvaltningen her.

Videre kommentar til det nederste bildet:

Når det gjelder verneområdet på Averøya så står det bl.a. i fredningsbestemmelsene: ”Formålet med fredningen er å bevare et rikt og variert våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Averøya er en del av et større våtmarkssystem og har stor verdi for våtmarksfugl især i trekktidene”. I bestemmelsene står det at motorbåt kun kan brukes i reservatet ved gjennomfart på Storelva og under lovlig fiske, samt at camping er forbudt. Den 6. august 2006 – om lag halvannen måned etter at høstrekket starter - lå det opp til 35 motorbåter i strandkanten eller oppankret i reservatet samtidig og mer enn hundre mennesker campet langs strendene. Slik har forholdene vært gjennom mange år, og det er derfor ikke overraskende at lokaliteten er uten sjøfuglkolonier og at vannfugler blir skremt vekk fra denne delen av verneområdet i trekktidene. Informasjonstavle for reservatet ses nederst til høyre på fotografiet. Grensen mellom verneområdet og Onsakervika campingplass går langs kanalen til venstre for informasjonstavla og videre rett bak de to smale flytebryggene. Storelvas sørligste utløp ligger bak konsentrasjonen av ledninger, mens motorbåtene i strandkanten lengst fra fotografen befinner seg på en sandbanke som ligger i ringeriksdelen av reservatet. Den sørlige delen av Storelvas hovedutløp ligger øverst til høyre i bildet.