Naturforvaltning:
NOF sier nei til oljeboring i nord
NOF har sagt nei til oljeboring i Barentshavet sørøst og havområder ved Jan Mayen. Hensynet til fugl er god nok grunn til å advare mot oljeboring i disse områdene. Konsekvensutredningen har ikke skaffet tilstrekkelig grunnlag til å forutse konsekvenser for de enkelte fuglebestandene som bruker områdene.
Av Anne Kolstad
Publisert 22.01.2013
Barentshavet sør er det mest verdifulle området for sjøfugler langs kysten av Nordvest-Europa, og har en av verdens tetteste bestander av sjøfugler. Omtrent en tredjedel av artene som bruker området er oppført på Norsk rødliste 2010 over truede arter. Flere av disse artene er også omfattet av internasjonal bekymring bl.a. Vannfuglavtalen (AEWA) under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Biodiversitetskomiteen (BDC) under Konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR), Arktisk Råd (CAFF) og Nordisk Ministerråd. Enkelte er oppført på IUCN’s internasjonale rødliste og er globalt utrydningstruet. Barentshavet vest har ikke de samme kvalitetene som Barentshavet sør. Barentshavet sør er altså et svært viktig område for sjøfugler i en global sammenheng. I og med at dette nå har blitt avklart som norsk rettighetsområde er det Norge som har forvaltningsansvaret for sjøfuglbestandene som bruker området.
NOF varslet stor motstand mot oljeboring i Barentshavet sørøst allerede i høringa på forslag til program for konsekvensutredning. Kunnskapen om hvordan ulike bestander bruker de ulike delene av havområdene til ulike tider på året, og under ulike forhold, er fortsatt svært mangelfull. Årsakene til at flere sjøfuglarter går sterkt tilbake er også dårlig utredet. Flere av de mest truede sjøfuglartene er særlig sårbare for oljeutslipp. Det er med dagens kunnskap ikke mulig å forutse hvilke konsekvenser petroleumsaktivitet kan få for de ulike bestandene som bruker områdene i Barentshavet sørøst. Tidsplanen som Olje- og energidepartementet hadde lagt til grunn i sitt program gav på ingen måte rom for innhenting av manglende kunnskap.
NOFs årsmøte på Herdla i april 2012 var samlet i bekymringen over mulige konsekvenser for sjøfugler ved petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst, og vedtok en resolusjon som støttet opp under NOFs tidligere innspill til myndighetene. Myndighetene har så langt ikke tatt innspill fra NOF på alvor. Konsekvensutredninga som ble sendt på høring virker å være et hastverksarbeid som stort sett bygger på tilgjengelig kunnskap. Det hele er etter vår mening svært useriøst, og vi hadde forventet en annen standard til bærekraftig og framtidsrettet forvaltning av så viktige og sårbare naturressurser som økosystemene i våre nordlige havområder.
Havområdene omkring Jan Mayen er lite påvirket av forurensing og menneskelig aktivitet. Øya og områdene rundt ble vernet som naturreservat i 2010, blant annet for å sikre øya som et meget viktig leveområde for sjøfugler. Jan Mayen er et av få steder hvor samtlige seks atlantiske alkefuglarter finnes hekkende. En av manglene ved denne utredningen er at forekomster av fugler på åpent hav og forekomster av fugler på land utenom hekkesesongen ikke er inkludert i analysegrunnlaget for vurderinger av akuttutslipp.
Det er krevende å skulle bygge opp en fungerende oljevernberedskap i områder langt fra land og langs iskanten. I dag eksisterer det hverken infrastruktur for dette eller utstyr som kan holde under forhold som er vanlig i slike områder. NOF støtter Direktoratet for naturforvaltning sine vurderinger av at det til tross for at det kan utvikles strategier som i fremtiden vil kunne håndtere deler av utslipp i isfylte farvann, så vil det fremdeles være store utfordringer og store vanskeligheter med å utvikle en beredskap som er tilstrekkelig og god nok i slike områder.
Det er en samlet miljøbevegelse, i tillegg til fagetater som Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensingsdirektoratet som advarer mot oljeboring i de områdene som har blitt utredet. NOF krever at de utredede områdene ikke åpnes for petroleumsaktivitet, og at det opprettes varig petroleumsfrie områder, blant annet av hensyn til sjøfugl. I tillegg understreker vi nok en gang behovet for å kartlegge hvilke faktorer som fører til bestandsnedgang hos ulike sjøfuglbestander, og hvilke tiltak som kan settes inn for å snu de negative trendene.
Les mer:
