Naturforvaltning:

Hvert år dør et stort antall sjøfugler som følge av at de utilsiktet fanges i fiskeredskaper. På den sørlige halvkule har det naturlig nok blitt mye fokus på albatrosser i forbindelse med denne problematikken. Bifangst er faktisk hovedårsaken til at 17 av 22 albatross-arter er truet av utryddelse!

BirdLife har siden 2001 jobbet for å få EU til å lage en handlingsplan for å redusere bifangsten av sjøfugler. BirdLife mener at to millioner sjøfugler har blitt drept i bifangsten siden 2001 bare i EUs havområder. Det er derfor svært gledelig - og ikke minst på høy tid - at EU nå faktisk har laget en handlingsplan som skal redusere omfanget av problemet.

Angelo Caserta er direktør ved BirdLifes Europa-kontor i Brüssel. Han sier at «vi applauderer EU for endelig å ta problematikken med bifangst av sjøfugler på alvor. BirdLife er klar til å jobbe sammen med fiskerinæringen for å sette handlingsplanen ut i livet. Denne planen er imidlertid frivillig å følge, og den trenger å bli supplert av EU-lovgivning (Common Fisheries Policy) for å være handlekraftig. Spesielt må lovgivningen stille krav til fiskerienes gjennomføring av avbøtende tiltak samt registreringsplikt av den bifangst som faktisk skjer.»

EUs handlingsplan tar sikte på å minimere og, der det er mulig, eliminere bifangsten av sjøfugler i EUs havområder samt andre farvann. Dette skal hovedsakelig oppnås ved at fiskebåter gjennom avbøtende tiltak skal forhindre sjøfugler i å få kontakt med fiskeredskaper. Det skal også satses en god del på forskning, holdningskampanjer og kursing av ansatte i fiskerinæringen.

Euan Dunn er sjef for Marine Policy i den britiske BirdLife-partneren RSPB. Han sier at «sjøfugler er kanskje de mest synlige indikatorene på tilstanden i havene, og vår erfaring viser at fiskere ønsker å fange fisk og ikke fugl så lenge de har utstyr til det. EUs nye handlingsplan gir nå medlemslandene og fiskeriindustrien en gylden mulighet til å vise handling».

I EUs havområder skyldes det meste av bifangsten av sjøfugler garnfiske og linefiske, men også i noen grad trål og snurpenot. Minst 100 000 sjøfugler blir drept hvert år i garnfiske i Østersjøen og Nordsjøen. Det spanske linefisket etter kolmule sørvest for Irland dreper årlig titusener av sjøfugler, hovedsakelig storlirer. Denne bifangsten strider mot EUs fugledirektiv. Globalt truete fuglearter som balearlire, middelhavslire, stellerand, sjøorre og havelle blir også tatt som bifangst i EUs havområder. Det er derfor et første viktig skritt som nå tas gjennom handlingsplanen til EU.

I Norge har det også vært et betydelig fokus på problematikken. NOF startet sammen med den britiske BirdLife-partneren RSPB i 1997 opp et felles prosjekt for å samle feltdata omkring problemet. Dette arbeidet ble gjennomført i 1997 og 1998. Resultatene fra dette prosjektet viste at norsk linefiske i hovedsak tar havhest som uønsket bifangst, men det ble også ansett som mulig at den truede underarten av sildemåke (Larus fuscus fuscus) blir tatt som bifangst. Les mer om dette i artikkelen om prosjektet i Vår Fuglefauna. Norsk institutt for naturforskning har i ettertid på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet en rapport som anslår at 10 000 - 12 000 sjøfugler ble drept hvert år i 2009 og 2010 i garn- og linefiske i kartlagte fiskerier. Det var havhest, skarver, teist, lunde og alke som dominerte blant de drepte fuglene. Høye nivåer av bifangst ble funnet primært i rognkjeks- og blåkveitefiske. Den kritisk truete arten lomvi kan også bli hardt rammet av bifangst, og ved ett tilfelle ble 200 lomvier drept. Norge har et spesielt ansvar for ivaretakelse av overvintrende flokker av den globalt truete stelleranda, og for disse flokkene er bifangst i fiskeredskaper en av de reelle truslene mot bestanden. Dette er grundig beskrevet i en artikkel om stellerand i Vår Fuglefauna.

Etter vel gjennomførte feltstudier i 1997 og 1998, med blant annet utprøving av ulike avbøtende tiltak krevde NOF at en handlingsplan for å redusere bifangsten av sjøfugler måtte utarbeides. NOF kom med konkrete anbefalinger til en slik handlingsplan, og våren 2000 forsikret Fiskeridepartementet NOF om at en slik handlingsplan var under utarbeidelse. Det har nå gått 12 år, og vi har ennå ikke sett noe utkast til en slik plan. Det er tilfredsstillende å se at NOFs arbeid på 1990-tallet bar frukter i EU. Den omfatter imidlertid ikke Norge, så nå er det på høy tid at vi får en tilsvarende handlingsplan i Norge. EUs handlingsplan for å redusere bifangst i fiskeriene som ble lansert i dag bør derfor være et svært godt utgangspunkt for å blåse liv i denne prosessen, slik at også Norge nå kommer på banen med en tilsvarende handlingsplan.

Aktuelle lenker:

• EUS handlingsplan
• Direktoratet for naturforvaltning