Internasjonalt:

Klimaendringer gir fenologiske endringer i naturen. Global oppvarming medfører at mange organismer framskynder sesongbaserte aktiviteter. Planter blomstrer tidligere, en del fuglearter hekker tidligere og insekter når voksenstadiet tidligere. Det er imidlertid ikke alle arter som klarer å framskynde sine aktiviteter som en respons på global oppvarming. Fuglearter som trekker langt, f.eks. Afrika-trekkere, har ikke den samme mulighet til å framskynde sin hekking som kortdistansetrekkere og standfugler. Det vil derfor kunne utvikle seg en uheldig timing mellom når næringstilgangen er optimal og langdistansetrekkernes egen hekking.

En forskergruppe i Nederland har studert hvilke effekter klimaendringer kan ha på svarthvit fluesnapper. Den samme forskergruppa hadde på et tidligere tidspunkt påvist at svarthvit fluesnapper i Nederland hadde framskyndet eggleggingen, men ikke ankomstdato på vårtrekk. Eggleggingen var imidlertid ikke framskyndet nok til å holde tritt med en stadig tidligere vår. Tettheten av larver er størst om våren i fluesnapperens hekkeområder i Nederland. Larveantallet har de 20 siste år toppet seg stadig tidligere grunnet klimaendringene, men toppene varierer mellom ulike områder i landet.

Forskerne spådde på forhånd at hekkesuksessen til svarthvit fluesnapper var minst i de områdene hvor timingen mellom larvetoppene og fuglenes hekking var dårligst. For å teste denne teorien så sammenlignet forskerne data fra perioden 1987-2003 for ti forskjellige bestander av svarthvit fluesnapper i Nederland. På forhånd visste forskerne at det var stor variasjon i de ulike bestandenes utviklingstrender.

Forskerne fant sterk støtte i det foreliggende materialet for sin teori. I områdene med de tidligste larvetoppene var bestandene av svarthvit fluesnapper reduserte med ca. 90 %. I områdene med sene larvetopper var bestandene redusert med bare 10%. Områdene med kraftig bestandsreduksjon av svarthvit fluesnapper hadde også få andrekull av kjøttmeis. Den sistnevnte arten legger kull nummer to bare hvis det er sen larvetopp.

Biomassen av larver var størst i områdene med tidligst larvetopp, noe som nok utelukker redusert habitatkvalitet som forklaring på bestandsreduksjonen til svarthvit fluesnapper.

Også i England rapporteres det en kraftig tilbakegang for svarthvit fluesnapper. British Trust for Ornithology rapporterer om nedgang for arten i 45 av 62 kassefelt etter 1988. Som man ser varierer altså bestandsnedgangen mellom områder både i England og Nederland. I Norge har Norsk Hekkefugltaksering ikke fanget opp noen signifikant trend for svarthvit fluesnapper.

Framskyndet larvetopp er ikke den eneste uheldige effekten av klimaendringene for svarthvit fluesnapper. Økt temperatur gjør at larvene også vokser raskere, slik at tidsvinduet de blir tilgjengelige i blir mindre.

Både i Europa og Nord-Amerika er det nå en generell bestandsreduksjon for langdistansetrekkere. Klimaendringer spiller muligens en avgjørende rolle i denne reduksjonen, selv om det er vanskelig å måle dette i ”havet” av forskjellige variabler som virker inn på en bestand.

Original-artikkelens referanse: Both, C, Bouwhuis, S., Lessels, C.M. & Visser, M.E. 2006. Climate change and population declines in a long-distance migratory bird. Nature 441: 81-83.