Internasjonalt:

Fjorårets rapport fra IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), dreide seg om vitenskapen bak klimaendringene, og var en bekreftelse på de raske og farlige endringene som er på gang, og hvilke tidsrom vi har for å unngå de verste konsekvensene. Den nye delrapporten tar i større grad for seg hva det vil bety for naturmangfold og mennesker, og hvilke områder som er spesielt sårbare.  

Påvirker naturmangfold over hele verden

Klimaendringene skjer over hele verden, og vi ser irreversible endringer. Ingen kan lengre være i tvil om at endringene skyldes menneskelig aktivitet. Dagens temperaturøkning på 1,1 grader gir oss allerede mer ekstremvær som hetebølger, tørke og oversvømmelser.

Naturmangfoldet påvirkes på mange måter, og allerede truede arter og økosystem utsettes nå for en ny, betydelig trussel. Som BirdLife International sin nyeste oppdatering av den globale rødlisten for arter viser, er klimaendringer en betydelig trussel for flere arter på randen av utryddelse. FNs naturpanel IPBES (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) understreker at 1 million fugler, dyr og planter er truet av utryddelse, flere enn noen gang i menneskets historie, og at klimaendringer er den tredje største trusselen etter naturtap og overforbruk av ressurser. For menneskeheten er dette også alvorlig, og de mest sårbare menneskene merker endringene mest.

30-50 prosent natur må vernes

Handlingsrommet for forbedringer er imidlertid stort. Vi er på ingen måte maktesløse. Mye kan gjøres for å redusere klimaendringene og konsekvensene av dem. Her spiller BirdLife International og partnere som BirdLife Norge en betydelig rolle, for mer naturvern er en stor del av løsningen. Naturlige habitater som skoger, enger og våtmarker hjelper oss med karbonlagring, beskytter mennesker og økosystem mot oversvømmelse, havstigning, temperaturregulering og tilbyr levesteder for dyre- og fugleliv. Mellom 30 og 50 prosent av verdens landområder, innsjøer og hav må få et effektivt og reelt vern. Svekkede og ødelagte områder må restaureres.

Etablering av skoger i Sør-Amerika, våtmarksrestaurering i Afrika og beskyttelse av strandenger og fjære i Storbritannia er viktige tiltak. BirdLifes nettverk av partnere over hele verden styrker motstandsdyktigheten mot klimaendringene, samtidig som de tar vare på naturmangfoldet. Men vi må gjøre mer. Verdens ledere må ansvarliggjøres, vi må styrke de internasjonale avtalene for naturen, samtidig som vi fortsetter det praktiske naturvernarbeidet lokalt og regionalt.

Nye internasjonale forhandlinger

Også på klimaforhandlingene i FNs regi, som fant sted i Glasgow (COP26), understreket man sammenhengen mellom handling for natur og handling for klima, og interaksjonen dem imellom. Snart samles man i Kunming, Kina (COP15) for å sikre en ny naturavtale under Konvensjonen for naturmangfold (CBD), og det er avgjørende at man her skjerper målene om naturvern radikalt. BirdLife International følger forhandlingene tett, og vil være en pådriver for at det skjer.

Skal vi holde den raske temperaturøkningen under 1,5 grader må hvert enkelt land levere utslippskutt. Vi har utsatt endringen i atferd og utsatt kuttene. Nå har vi ingen tid å miste. Ap og Sp skriver i Hurdalsplattformen at den nye regjeringen vil kutte norske utslipp med 55 prosent i 2030, sammenlignet med 1990. Lar det seg gjøre?

Naturen er et sterkt virkemiddel i kampen mot klimaendringene, men dens evne til å absorbere utslipp er ikke ubegrenset, og svekkes av stadig høyere temperaturer. Derfor må vi intensivere kampen mot utslipp fra alle kilder, samtidig som vi styrker de naturbaserte løsningene som finnes i naturbevaring og restaurering. Vi trenger en klimanøytral og naturpositiv fremtid.