BirdLife Nordland
Vestvågøys plan for klima og natur svarer ikke på utfordringene
Kommunedelplan for klima, miljø og energi i Vestvågøy 2022-2031 har vært på høring. BirdLife Lofoten og Naturvernforbundet i Naturvernforbundet har sett på planen, og mener den svikter på tre av de viktigste temaene for regionen: arealnøytralitet, vern av våtmark og et artsrikt kulturlandskap.
Av BirdLife Lofoten
Publisert 12.11.2022
Arealnøytraliet nå!
Vestvågøy kommune legger opp til at nedbygging skal løses med plan og dersom det gis dispensasjoner må tilnærmet samme areal tas ut over det overordnede planverket. Det er essensen i det kommunen kaller en balansert arealforvaltning, At Vestvågøy arbeider med arealregnskap og at man tar ut annet areal til utbyggingsformål ved dispensasjoner er positivt.
Vi vil likevel bemerke at man må være meget restriktiv med dispensasjoner. Det er en overhengende fare for at man gir dispensasjoner i mer verdifull natur enn den naturen man har satt av til formålet i arealplaner. En hovedårsak til at man lager arealplaner er nettopp at man benytter de arealene som er mest gunstig, for eksempel at de har lave naturverdier. Når man dispenserer, går man vekk fra demokratiske valgte planer – politikerne går imot sitt eget lokaldemokrati. Vestvågøy kommunen bør ha som mål å ikke tillate dispensasjoner.
Arealnøytralitet er svaret på tap av naturmangfold og utfordringene for kommunen, og viser til at Norge må bli arealnøytral på samme måte som vi skal bli «klimanøytrale». Arealnøytralitet nås gjennom aktiv bruk av planverktøyet (arealplan og reguleringsplaner) til å i første rekke styre arealbruken bort fra sårbare områder for naturmangfold. Dette forutsetter god oversikt over hvor de viktigste naturverdiene er. Her står prinsippet om å unngå sterkt. Gjenbruk og fortetting av allerede utbygde arealer prioriteres fremfor å bygge ned mer natur.
BirdLife Lofoten og Naturvernforbundet i Lofoten ber om at arealnøytralitet legges til grunn for arealforvaltningen. Vi savner videre en tett kobling opp mot Vestvågøys kommunedelplan for naturmangfold, som må stå sentralt i videre arbeid med arealforvaltning i kommunen, der klimahensyn, klimatilpasning og hensynet til naturmangfold sees i sammenheng.
Vern våtmarkene for klima, natur og klimatilpasning
Vi merker oss at man ikke vil innføre stans i ødeleggelsen av våtmarker. Vi reagerer meget sterkt på dette. Beskyttelse av våtmarkene våre vil være det viktigste grepet kommunen kan gjøre for å ta vare på særlig viktig natur og stanse klimautslipp relatert til nedbygging, nydyrking og andre arealmål. Ivaretakelse av våtmarker er også kritisk viktig for klimatilpasning. Vi mener planen må styrkes vesentlig på dette punktet. Det er uforståelig hvorfor ikke planen slår tydelig fast at all våtmark må vernes fra utbygging og nydyrking. Mengden CO2 i atmosfæren har økt med 40 prosent siden den industrielle revolusjonen. Dersom en myr dreneres eller nydyrkes går området fra å være et karbonlager med karbon absorbert gjennom århundrer, til å være en kilde til klimagassutslipp. Myra inneholder langt mer organisk karbon enn noe annet økosystem på land.
Under hovedmål klimarisiko og tilpasning skrives det at Vestvågøy kommune innen 2031 skal ha utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for alle områder som er utsatt for flomrisiko, skredfare eller stormflo. Beskyttelse av våtmarker, inkludert fjæresonen, er en naturlig del av en slik oppfølging.
Legg til rette for et artsrikt kulturlandskap
I planen skrives det at landbrukssektoren skal opprettholde og øke dagens produksjon av landbruksprodukter, med redusert klima-avtrykk per. produserte enhet. Men en stadig økning i produktivitet i jordbrukssektoren bør ikke være et mål. Produksjonen må avpasses lokale ressurser, og hensyn til naturhensyn må vektlegges på lik linje med reduksjon av klimagasser.
Effektivisering av produksjonen i norsk jordbruk har bidratt til at det samlede produksjonsvolumet i jordbruket har økt med over 85 % siden 1959. I samme periode er antall registrerte jordbruksbedrifter redusert fra 198 000 til 42 000, mens totalt jordbruksareal er knappe 2 % lavere. Med andre ord får vi stadig færre hender i jordbruket til å forvalte nesten
like store arealer.
Effektivitet bør ikke være et overordnet prinsipp i Vestvågøy kommunes klima- og miljøplan. Alle de andre godene jordbruket leverer samfunnet, knyttet til naturmangfold, opplevelser, identitet, kultur og turisme må få en tydeligere plass i planen. Skal man snu den alvorlige utviklingen for fuglene i jordbrukslandskapet, vil det kreve en stor innsats og til dels endret tankegang i jordbrukspolitikken. Kort sagt handler det om å gi naturen plass i en stadig mer industrialisert og kapitalstyrt næring. Heterogene jordbrukslandskap må sikres, restarealer må vernes om, fuktmark må forbli udrenert og noen arealer må drives mer ekstensivt, samtidig som lønnsomheten sikres gjennom velutviklede kompensasjonsordninger. På de arealene som drives intensivt, må i tillegg driftsmessige hensyn tas.
Effektivitet bør ikke være et overordnet prinsipp i Vestvågøy kommunes klima- og miljøplan. Alle de andre godene jordbruket leverer samfunnet, knyttet til naturmangfold, opplevelser, identitet, kultur og turisme må få en tydeligere plass i planen. Skal man snu den alvorlige utviklingen for fuglene i jordbrukslandskapet, vil det kreve en stor innsats og til dels endret tankegang i jordbrukspolitikken. Kort sagt handler det om å gi naturen plass i en stadig mer industrialisert og kapitalstyrt næring. Heterogene jordbrukslandskap må sikres, restarealer må vernes om, fuktmark må forbli udrenert og noen arealer må drives mer ekstensivt, samtidig som lønnsomheten sikres gjennom velutviklede kompensasjonsordninger. På de arealene som drives intensivt, må i tillegg driftsmessige hensyn tas.
I vårt høringsinnspill viser vi hvordan flere av forslagene i kommunens plan er skadelig for fuglelivet og naturmangfold, men vi gir også støtte til forslag som er gunstige for klima- og natur.
Les hele vårt innspill under.
