Internasjonalt:
EUs landbruk truer kulturlandskapets fugler
Norge er ikke alene om å slite med å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. De siste tallene som er lagt fram om bestandsutviklingen til kulturlandskapets fugler innenfor EU viser at unionens landbrukspolitikk er totalt uegnet til å ta vare på det mangfoldet man har vedtatt å bevare!
Av Magne Myklebust
Publisert 03.12.2008
Det skjer mye bra naturvernarbeid i EU-regionen, men i likhet med f.eks. Norge sliter unionen med å ta vare på det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet. Vi rapporterte i fjor at antallet fugler har blitt halvert i kulturlandskapet i EU-landene de siste 25 åra. Det var basert på tallene som The Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (PECMS) hvert år publiserer om tilstanden til fuglelivet i EU. PECMS består av forskere fra BirdLife International, European Bird Census Council, RSPB (BirdLifes engelske partner) og Statistics Netherlands.
Tirsdag 2. desember presenterte PECMS tallene for perioden 1980-2006. Som forventet var resultatene nok en gang nedslående for EU, som har vedtatt å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Den sterke tilbakegangen til fugler i kulturlandskapet fortsetter, eksempelvis utgjør bestanden av sanglerke i 2006 bare 50% av bestanden i 1980. Det er først og fremst i de vestlige EU-landene at tilbakegangen til fugleartene er størst, noe som åpenbart kan forklares med intensiv drift i landbruket gjennom en årrekke. De nye medlemslandene i øst har også tilbakegang for de samme fugleartene, men nedgangen er ikke så stor siden intensiv landbruksdrift ikke har vært drevet over like lang tid der som i vest.
For å endre den triste situasjonen for fuglene i kulturlandskapet kreves det en omlegging av konseptet «Common Agricultural Policy (CAP)». Dette er et omfattende system av subsidier og programmer innenfor EU, og resultatet av CAP er bl.a. en betydelig intensivering av jordbruket. Man registrerer at diversiteten i avlingstyper reduseres, gressland og hekker endres og ødelegges samt at bruken av sprøytemidler og kunstgjødsel intensiveres. I følge BirdLife International er dette de viktigste forklaringene på den tilbakegang en ser for kulturlandskapets fugler innenfor EU.
Resultatene viser, til tross for at de er nedslående, betydningen av overvåkingsprogrammer gjennom hekkefugltakseringer. Dr. Richard Gregory er styreformann i European Bird Census Council. Han sier at «nasjonale overvåkingsprogrammer er av stor betydning som indikatorer for naturens tilstand, og det er viktig at hvert land ser verdien av å finansiere slike programmer over tid. Det er en svært effektiv bruk av penger, siden mesteparten av observasjonene gjøres av frivillige.»
Tirsdag 2. desember presenterte PECMS tallene for perioden 1980-2006. Som forventet var resultatene nok en gang nedslående for EU, som har vedtatt å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Den sterke tilbakegangen til fugler i kulturlandskapet fortsetter, eksempelvis utgjør bestanden av sanglerke i 2006 bare 50% av bestanden i 1980. Det er først og fremst i de vestlige EU-landene at tilbakegangen til fugleartene er størst, noe som åpenbart kan forklares med intensiv drift i landbruket gjennom en årrekke. De nye medlemslandene i øst har også tilbakegang for de samme fugleartene, men nedgangen er ikke så stor siden intensiv landbruksdrift ikke har vært drevet over like lang tid der som i vest.
For å endre den triste situasjonen for fuglene i kulturlandskapet kreves det en omlegging av konseptet «Common Agricultural Policy (CAP)». Dette er et omfattende system av subsidier og programmer innenfor EU, og resultatet av CAP er bl.a. en betydelig intensivering av jordbruket. Man registrerer at diversiteten i avlingstyper reduseres, gressland og hekker endres og ødelegges samt at bruken av sprøytemidler og kunstgjødsel intensiveres. I følge BirdLife International er dette de viktigste forklaringene på den tilbakegang en ser for kulturlandskapets fugler innenfor EU.
Resultatene viser, til tross for at de er nedslående, betydningen av overvåkingsprogrammer gjennom hekkefugltakseringer. Dr. Richard Gregory er styreformann i European Bird Census Council. Han sier at «nasjonale overvåkingsprogrammer er av stor betydning som indikatorer for naturens tilstand, og det er viktig at hvert land ser verdien av å finansiere slike programmer over tid. Det er en svært effektiv bruk av penger, siden mesteparten av observasjonene gjøres av frivillige.»
