Internasjonalt:
Stadig færre fugler i det europeiske kulturlandskapet
I løpet av de siste 25 årene er antallet fugler i det europeiske kulturlandskapet nesten blitt halvert. EUs politikk med intensiv drift i landbruket må ta mye av skylden for dette. BirdLife International jobber aktivt med saken, og krever at EU må foreta en omfattende landbruksreform.
Av Magne Myklebust
Publisert 19.07.2007
En sammenstilling av data fra 20 hekkefugltakseringer i ulike europeiske land er ikke lystig lesning for den som ønsker et mangfoldig fugleliv i kulturlandskapet. I perioden 1980-2005 har bestandene av de vanlige fugleartene i kulturlandskapet blitt redusert i snitt med 44%. Studiet viser at kulturlandskapet skiller seg ut i forhold til andre habitater med tanke på omfanget av tilbakegang.
Det er The Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (PECBMS) som står bak undersøkelsen. PECBMS består av forskere fra BirdLife International, European Bird Census Council, RSPB (BirdLifes engelske partner) og Statistics Netherlands.
Arter som sanglerke, tornskate, kornspurv, vipe og pilfink er velkjente navn i rekken av fuglearter som går tilbake i antall i kulturlandskapet. Organisasjonene som står bak undersøkelsen krever nå at EU gjør omfatttende reformer av «Common Agricultural Policy (CAP)». Dette er et omfattende system av subsidier og programmer innenfor EU. CAP har medført en betydelig intensivering av jordbruket i EUs medlemsland. Intensiveringen av jordbruket har riktignok blitt redusert gjennom en rekke reformer, men driften er likefullt fortsatt langt fra forenlig med en bærekraftig forvaltning av biomangfoldet i kulturlandskapet.
Ariel Brunner jobber med landbruksspørsmål for BirdLife International i Brussel. Han sier at «disse resultatene viser hvor raskt vi trenger en omfattende reform av CAP, slik at det blir en omfattende og målrettet støtte til mer økologiske driftsformer, samt støtteordninger for alle gårdbrukere til en mer miljøvennlig drift.»
Mest bekymringsfull er bestandsutviklingen til kulturlandskapsartene i de nye medlemslandene i øst. Her finner vi noen av de største bestandene av disse artene i Europa. Driften av landbruket i de nye medlemslandene var i mange år ikke så intensiv som i Vest-Europa. Studiet viser dessverre at bestandsutviklingen nå også går i feil retning for kulturlandskapets fugler i Øst-Europa, og man frykter i BirdLife International at medlemskap i EU faktisk har akselerert tilbakegangen.
Brunner hevder at EU har gjort mange gode tiltak for miljøvernarbeidet i Europa, men at dette dessverre ikke omfatter tiltak i kulturlandskapet. Her støttes en utdatert politikk med ikke-bærekraftig intensiv drift i landbruket, mens man unnlater å støtte mer ekstensive og økologiske metoder å drive landbruk på.
Studiet viser også tilbakegang for skoglevende fuglearter; over hele Europa har det i gjennomsnitt blitt 9% færre fugler i skogen i perioden 1980-2005. Det er først og fremst i Nord-Europa hvor fugleartene går mest tilbake i antall i denne perioden. Det er også her den mest intensive driften av skogen foregår.
Dr. Richard Gregory er styreleder i European Bird Census Council. Han sier at «vi har både datagrunnlaget og kunnskapen til å hjelpe fugleartene i kulturlandskapet og skogen. Vi har imidlertid et akutt behov for mer forskning rundt årsakssammenhengene til tilbakegangen. Først da vil vi være i stand til å treffe effektive mottiltak.»
Det er The Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (PECBMS) som står bak undersøkelsen. PECBMS består av forskere fra BirdLife International, European Bird Census Council, RSPB (BirdLifes engelske partner) og Statistics Netherlands.
Arter som sanglerke, tornskate, kornspurv, vipe og pilfink er velkjente navn i rekken av fuglearter som går tilbake i antall i kulturlandskapet. Organisasjonene som står bak undersøkelsen krever nå at EU gjør omfatttende reformer av «Common Agricultural Policy (CAP)». Dette er et omfattende system av subsidier og programmer innenfor EU. CAP har medført en betydelig intensivering av jordbruket i EUs medlemsland. Intensiveringen av jordbruket har riktignok blitt redusert gjennom en rekke reformer, men driften er likefullt fortsatt langt fra forenlig med en bærekraftig forvaltning av biomangfoldet i kulturlandskapet.
Ariel Brunner jobber med landbruksspørsmål for BirdLife International i Brussel. Han sier at «disse resultatene viser hvor raskt vi trenger en omfattende reform av CAP, slik at det blir en omfattende og målrettet støtte til mer økologiske driftsformer, samt støtteordninger for alle gårdbrukere til en mer miljøvennlig drift.»
Mest bekymringsfull er bestandsutviklingen til kulturlandskapsartene i de nye medlemslandene i øst. Her finner vi noen av de største bestandene av disse artene i Europa. Driften av landbruket i de nye medlemslandene var i mange år ikke så intensiv som i Vest-Europa. Studiet viser dessverre at bestandsutviklingen nå også går i feil retning for kulturlandskapets fugler i Øst-Europa, og man frykter i BirdLife International at medlemskap i EU faktisk har akselerert tilbakegangen.
Brunner hevder at EU har gjort mange gode tiltak for miljøvernarbeidet i Europa, men at dette dessverre ikke omfatter tiltak i kulturlandskapet. Her støttes en utdatert politikk med ikke-bærekraftig intensiv drift i landbruket, mens man unnlater å støtte mer ekstensive og økologiske metoder å drive landbruk på.
Studiet viser også tilbakegang for skoglevende fuglearter; over hele Europa har det i gjennomsnitt blitt 9% færre fugler i skogen i perioden 1980-2005. Det er først og fremst i Nord-Europa hvor fugleartene går mest tilbake i antall i denne perioden. Det er også her den mest intensive driften av skogen foregår.
Dr. Richard Gregory er styreleder i European Bird Census Council. Han sier at «vi har både datagrunnlaget og kunnskapen til å hjelpe fugleartene i kulturlandskapet og skogen. Vi har imidlertid et akutt behov for mer forskning rundt årsakssammenhengene til tilbakegangen. Først da vil vi være i stand til å treffe effektive mottiltak.»
