Fuglekunnskap:

Antall fugler ringmerket denne høsten er 36 % under gjennomsnittet for årene 1990–2020, som er 4062 individer. Det ble registrert 57 arter, noe som er 10 færre enn i fjor. Høsten var gjennomgående mild, med mindre nedbør enn normalt. Værforholdene tillot ringmerking på 99 av de 124 dagene i sesongen, som går fra 15. juli–15. november. Dette kan sammenlignes med f.eks. et snitt på 103 dager i 2018–2020, altså relativt normalt.

Det ble fanget 807 blåmeis, noe som gjør arten til den mest tallrike i nettene denne høsten. Neste art på listen var løvsanger med bare 254 individer, som er 44 % under snittet (1994–2020). Det var påfallende at tallene var lave gjennom så å si hele høsten, og at dette gjaldt de fleste arter. De store trostene; svarttrost, rødvingetrost og måltrost, ble ringmerket i antall som var mellom 39 % og 67 % under gjennomsnittet. I tillegg var det første året uten noen gråtrost i nettene (gjennomsnittet er 16 individer). Andre arter av småtroster, som rødstrupe, buskskvett og steinskvett, hadde også en dårlig sesong. For disse tre artene var merketallene henholdsvis 18 %, 45 % og 33 % lavere enn normalt.

Alle meiser, finkefugler og buskspurver viste svært lave ringmerkingsantall høsten 2021. Blant disse var svartmeis, granmeis, bokfink, grønnfink og gulspurv. Alle disse artene hadde merketall som lå mellom 40 % og 95 % under gjennomsnittet. Toppmeis og stjertmeis var fraværende i nettene denne høsten.

De fleste sangerne hadde også lave antall i ringmerkingen, noe som gjaldt løvsanger, munk, hagesanger, møller og tornsanger (ringmerket i antall mellom 30 % og 73 % under gjennomsnittet). Gransanger og sivsanger var blant unntakene, da de ble ringmerket i tall over normalen. Gransangeren har imidlertid økt over tid, så sammenlignet med toppårene 2011–2016 var høstens fangst av gransanger så vidt det halve av snittet for disse årene.

Observasjoner

Totalt ble det registrert 213 arter i felt i løpet av den standardiserte høstperioden. Med så mange arter involvert, er det alltid noen som opptrer i større antall enn normalt. Denne høsten utmerket sandlo, rugde, krykkje, lomvi, toppskarv, svartkråke, kråke og bjørkefink seg med nær rekord, eller rekordtall, siden starten av overvåkingen i 1990. Sandlo og bjørkefink hadde et enkeltstående godt år, mens kråke, svartkråke og særlig toppskarv har hatt sterkt økende tall de senere år. For lomvi og krykkje kan nok vindforholdene spille en betydelig rolle, men det er verdt å merke seg at det ikke går like dårlig for disse sjøfuglene på De britiske øyer som i Norge. Mange av lomviene og krykkjene som passerer Lista kommer trolig fra De britiske øyer.

I den andre enden av listen er det naturlig å peke på en lang rekke vadere som ble registrert i lave antall denne høsten. Vi kan nevne tjeld, vipe, småspove, storspove, brushane, tundrasnipe, skogsnipe, rødstilk, gluttsnipe, sotsnipe og grønnstilk. Det var færre vaderarter som hadde normale eller høye antall: Svarthalespove, steinvender, polarsnipe, sandløper, fjæreplytt og da særlig sandlo (rekordantall siden 1990). Svarthalespovene på Lista er nok i hovedsak fra den islandske populasjonen, så tallene reflekterer neppe noen utvikling i den norske bestanden.

Vi kan også nevne noen arter med lave antall høsten 2021, som har vist en tilbakegang de siste årene: Krikkand, hettemåke, sildemåke, havhest og makrellterne. De to siste artene hadde de laveste antall noensinne (siden 1990) denne sesongen.

For ringmerkingen sin del føyet årets høst seg inn i en rekke av dårlige år siden 2015, der kun 2016 hadde antall over gjennomsnittet for perioden 1990–2020. Det er naturlig å se resultatene av årets høst i lys av en sen og kald mai våren 2021, som trolig ga mange arter en svak reproduksjon. Et godt år for rognebær og trolig annen frøsetting kan også ha bidratt til at meis, finker og invasjonsarter hadde beskjedne trekkbevegelser.

I det store bildet er det naturlig å se de lave antallene for mange av fugleartene som ble registrerert høsten 2021 ved Lista Fuglestasjon i lys av den generelle negative utviklingen for fuglebestandene. En utvikling som ble understreket i den nye rødlisten publisert 24. november, og rapporter som viser generell nedgang i Europas fuglebestander (Bl.a. Burns m.fl 2021.). Selv om vi på Lista ikke bare registrerer helnorske populasjoner, er de lave tallene for vadefuglene tjeld, vipe, brushane, småspove, storspove og rødstilk, samt tallene for hettemåke, havhest og makrellterne med på å bekrefte den triste utviklingen vi ser i den norske rødlisten.

Kilde: Burns mfl. 2021 : https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1002/ece3.8282