Naturforvaltning:

Farsunds ordfører Arnt Abrahamsen har ifølge et oppslag i Farsunds Avis 30. desember 2021 bedt Agders nye statsforvalter Gina Elisabeth Lund om et møte. Hensikten er å få presset igjennom en storstilt industriutbygging i nasjonalt viktige kulturlandskap og våtmarkområder på Lista, slik at Lista Renewable Energy Park kan realiseres.

I intervjuet med Lister kommer ordføreren med oppsiktsvekkende uttalelser som vitner om manglende forståelse for forvaltningens ulike oppgaver og roller, samt samfunnets avveininger der det er interessekonflikter. Abrahamsen uttaler at Statsforvalterens oppgave er å være en «samfunnsutvikler», og mener de «leter etter motargumenter» i saken. Mellom linjene kan man forstå at ordføreren har lite til overs for argumentene Statsforvalteren, gårdbrukere og dem som kjemper for naturverdiene, fremmer.

Kommunen som arealforvaltere

I Norge har kommunen et hovedansvar for forvaltning av arealene, blant annet ved å utarbeide arealplaner. Siden bruk og påvirkning på areal er den viktigste påvirkningsfaktoren for naturmangfoldet, har kommunen dermed også stor påvirkning på hvilken tilstand vi overleverer naturen i til fremtidige generasjoner. Kommunen har et ansvar for å ta hensyn til truede arter, samt å forholde seg til statlige planretningslinjer og forventinger til arealpolitikk.

Når kommunenes planer er på kraftig kollisjonskurs med nasjonale og internasjonale miljømål, bl.a. slik de er hjemlet i naturmangfoldloven, har Statsforvalteren ikke bare en rett, men også en plikt, til å si fra. Det er i alles interesse at fagkompetanse og allmenne interesser hjemlet i lovarbeid, forpliktelser og nasjonal politikk blir hensyntatt.

Samlet og over tid forsvinner mye verdifullt areal i Norge. 40 prosent av norske hekkefugler er på rødlista, listen over arter som står i fare for å forsvinne dersom vi ikke snur dagens utvikling. Siden fugler er indikatorer på alt naturmangfold, burde dette være et alvorlig varsko. Å finne arealer med minst naturverdier, å gjenbruke allerede ødelagte areal og generelt føre en arealgjerrig politikk er den eneste farbare veien for å sikre en like levende natur inn i fremtiden.

Ny revidert områdeplan

BirdLife Norge og Naturvernforbundet kan ikke se for oss noe verre sted å etablere arealkrevende industri på enn det aktuelle området på Lista. Planområdet ligger midt på den vestre delen av flat-Lista, altså midt i noe av det mest verdifulle natur- og kulturlandskapet vi har i Norge. Noen myr- og våtmarksområder (for eksempel en større del av rest-Hellemyra) har riktignok blitt endret fra byggeområder til naturområder i den reviderte områdeplanen. Dette endrer likevel ikke på det faktum at de foreliggende planene vil medføre at store naturområder går tapt, og de områdene som blir stående igjen blir sterkt skadelidende som følge av bl.a. habitatfragmentering og forstyrrelser. De avbøtende tiltakene som beskrives i konsekvensutredningen er høyst usikre, synes til dels å være urealistiske og er svært dårlig juridisk forankret i forslaget til planvedtak. Det vil si at det er usikkert om de avbøtende tiltakene vil være mulig å gjennomføre og om de i det hele tatt vil være juridisk bindende for utbygger.

Vi merker oss også at alle de kompenserende tiltakene/erstatningsområdene utenfor selve planområdet som var beskrevet i forrige revisjon av områdeplanen når er fjernet i den nyeste revisjonen. Dette betyr at det totale arealet som blir avsatt til fremtidige naturområder ikke har økt i det omfanget som utbygger og kommune ønsker å fremstille det. I denne kontekst synes vi at Statsforvalterens innsigelser er milde og imøtekommende ovenfor kommune og utbygger. Arealmessig dreier det seg f.eks. kun om små justeringer som kreves for å trekke innsigelsen. Vi hadde gjerne sett at Statsforvalteren hadde stilt enda strengere krav for å løse innsigelsene og vil derfor påpeke viktigheten av at de holder på sine innsigelse inntil disse minimumskravene er innfridd i sin helhet.

Stort antall rødlistede fuglearter

Flere titalls rødlistede fuglearter er påvist, mange av dem er hekkefugler innenfor området. I tillegg kommer et ukjent antall rødlistede planter, insekter og andre organismer. Dersom det skal være noe formål med å ha rødlister for truede arter så burde det være helt uaktuelt å ødelegge så store arealer i et så spesielt og høyproduktivt landskap.  Områdene er blant de siste hekkeområdene for hardt pressede arter som står i fare for å dø ut på Lista, blant annet storspove og enkeltbekkasin som har hatt en tilbakegang i bestandene på Lista med henholdsvis 80–90 % og 60–70 %. Storspove er i dag en sterkt truet art. Vipa, som har blitt en av våre mest truede fuglearter, lever også her.

Planene vil også kunne påvirke verneområdene på Lista, vernet etter Ramsar-konvensjonen. At også Miljødirektoratet har engasjert seg mot planene ved å sende en bekymringsmelding til konvensjons sekretariat, vitner om de vanvittig store naturverdiene som her står på spill.

Å bevare naturmangfoldet inn i fremtiden er like viktig som å sikre arbeidsplasser, inntekter og sette av areal til boliger og andre gode formål. Det betyr altså at man må slutte å ødelegge viktig våtmark og verdifull natur, og ta hensyn til andre arter vi deler landskapet med. Det er det som er det grønne skiftet i praksis.

Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær BirdLife Norge
Tor Egil Høgsås, leder BirdLife Vest-Agder
Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet
Peder Johan Pedersen, leder Naturvernforbundet i Agder