Internasjonalt:

Ringmerking av fugler har pågått ved Falsterbo Fågelstation i Skåne i mer enn 50 år. I omtrent halve denne perioden (fra og med 1980) har ringmerkingsvirksomheten vært standardisert. Dermed får man et materiale som er sammenlignbart fra år til år, og som over en årrekke gir data på fugleartenes bestandsutvikling. Det har blitt økt fokus rundt bestandsovervåking av fugleartene de siste årene, blant annet som en følge av klimaendringene.

En ny rapport fra Falsterbo Fågelstation fokuserer på bestandsutviklingen i perioden 1980-2007 for 24 arter av Afrikatrekkere som omfattes av den standardiserte fangsten til stasjonen. Resultatene er i stor grad nedslående lesning, og viser at en rekke av våre Afrikatrekkere har reduserte bestander i år 2007 i forhold til 1980. Et tydelig mønster med kraftig tilbakegang til 1990 gjelder for flere av artene, mens årene etter 1990 har vært stabiliserende eller vist en liten økning i antall.

Steinskvetten gjorde sitt inntog på den norske rødlista som ble lansert i desember 2006. Her ble arten plassert i kategorien nær truet (NT). I Norge mangler vi kvantitative data på artens tilbakegang, men det er åpenbart at lavlandsbestanden vår har blitt redusert i nyere tid. Rødlistingen ble blant annet begrunnet med data om tilbakegang fra hekkefugltakseringer i flere europeiske land, ikke minst våre naboland Finland og Sverige. Fangstdata fra Falsterbo viser ikke overraskende en kraftig tilbakegang for arten.

I Norge antar vi at løvsangeren er vår mest tallrike hekkefugl, med et estimat på minst 2 millioner hekkende par. Kanskje vil en annen art erstatte løvsangeren som vår vanligste fugl om noen år, all den tid arten går tilbake i antall hos oss. Data fra Norsk Hekkefugltaksering viser en negativ trend for arten i Norge, og det er vel derfor ikke overrraskende at data fra Falsterbo også viser en tilbakegang for denne karakterarten for de nordiske skogene.

Svarthvit fluesnapper og gråfluesnapper går signifikant tilbake i antall på Falsterbo. Hva som er årsaken til tilbakegangen for artene er det naturligvis umulig å si med sikkerhet, men et nederlandsk studium viser at næringsgrunnlaget (larvene) topper seg tidligere grunnet klimaendringene, og at dette slår negativt ut for svarthvit fluesnapper. Arten viser for øvrig også en negativ trend i Norsk Hekkefugltaksering.

Tornskate er en av artene som har gått tilbake i antall på Falsterbo. Denne arten har gått kraftig tilbake i Vest-Europa de siste tretti årene, blant annet er den nesten forsvunnet som hekkefugl i England. Arten er også med på den nye rødlista i Norge, i likhet med slektningen varsler. Tornskata er sogar plassert i kategorien sårbar (VU), mens varsleren er oppført som nær truet (NT).

Den eneste vinneren på bestandsfronten i følge fangstdata fra Falsterbo er munken. En signifikant økning er registrert for arten. To bestander finnes i Norden, en vestlig bestand som overvintrer i Sørvest-Europa og Nord-Afrika; og en østlig bestand med vinterkvarter i Øst-Afrika. Den vestlige bestanden går fram i antall, noe som framgår av hekkefugltakseringer i Danmark, Norge samt fangstdata fra Falsterbo. Den østlige bestanden trekker lengre, og har en negativ bestandsutvikling. Ottenby på Öland fanger fugler fra den østlige bestanden, og har følgelig en negativ trend i fangsttallene for arten.

Rapportens tittel: Karlsson. L. 2007. Övervakning av bestandsväxlingar hos svenska småfåglar med vinterkvarter i tropikerna via ringmärkningssiffror vid Falsterbo Fågelstation. Länsstyrelsen i Skåne län. 37 s.