Fuglekunnskap:

En av verdens minste gåsebestander

Vi er en gruppe forskere fra Institutt for Bioscience ved Aarhus Universitet i Danmark som, i samarbeid med Ingunn Tombre fra Norsk institutt for naturforskning og Christiane Hübner fra Svalbard Science Forum, studerer forvaltningsbiologi hos ringgjess. Bestanden av lysbukede ringgjess (underart hrota), som trekker langs norskekysten, er en av verdens minste gåsebestander med bare 8000 individer. De hekker på Svalbard og på Nord-Grønland og overvintrer på begge sider av Nordsjøen; på et dusin rasteplasser i Danmark, ved Lindisfarne i nordøst-England og ved Moray Firth i Skottland. Bestanden som omkring 1970 var helt nede på kun 2000 individer, har vært i vekst siden da, men vi er særdeles bekymret for bestandens fremtidige vekstmuligheter. Dette er fordi hekkesuksessen de siste ti år bare i gjennomsnitt har vært ni prosent, i motsetning til på 1980- og 1990-tallet, der tilsvarende verdi var på 14 prosent. Da dødeligheten av de voksne individene er på omkring 13 prosent, er nåværende hekkesuksess klart i underkant av det som må til av nye individer for at bestanden skal unngå en fremtidig nedgang.

Fokus på ringgjessenes trekkbevegelser og bestandsbiologi

For å bedre forstå hva det er som har endret forholdene for ringgjessene har vi derfor satt ny fokus på deres vilkår både i Danmark og på de arktiske hekke- og myteområdene. «Brenttags»-prosjektet, finansiert av Direktoratet for naturforvaltning, har gitt oss mulighet til å følge åtte ringgjess med satellittsendere våren og sommeren 2011. Disse gjessene kan følges på The Brent Goose Blog (lenke nederst på siden).

Satellittsendere avslører trekkrutene

Vi har fortsatt kontakt med seks av disse, og håper å kunne kombinere data fra disse med trekkobservasjoner som norske ornitologer gjør langs norskekysten, og kanskje også over fjellene, høsten 2011. Vårens satellittsporinger ga nemlig den overraskende nyheten at flere av gjessene trakk over fjellene i Sør-Norge fremfor å følge kysten.

Rapporter alle ringgjess på Artsobservasjoner

Vi oppfordrer derfor alle som ser ringgjess på høsttrekk om å innrapportere observasjonene til artsobservasjoner.no, og her være nøye med å notere dato, klokkeslett og trekkretninger. Det må også gjerne gjøres vurderinger av flyvehøyder som kan noteres i notatfeltet. Observatørene vil da også bidra til å koble materialet med tilsvarende rapportsystem i Storbritannia (BirdTrack) og Danmark (DOFbasen), som begge støtter opp om prosjektet.

Se også etter fargeringer på beina

Alle de 79 ringgjessene som ble fanget i april og mai 2011 ble også merket med unike fotringer med ulike fargekombinasjoner. Data fra disse fuglene vil utgjøre starten på en ny database som kan være grunnlag for at vi om noen år kan gjøre nye beregninger av overlevelsen i bestanden. Alle som ser ringgjess som stopper for å raste i strandsonen, eller beiter på land, skal derfor være oppmerksomme på at gjessene kan ha fotringer. Her er det viktig at en noterer hvilke ringer som er på venstre og høyre bein. Det er også fint om en noterer om det ser ut som om individet har en make, og om denne har fotringer eller ikke, samt om paret har unger. Ungfuglene gjenkjennes på tre til fire lyse bånd på tvers av den sammenfoldete vingen. Dette er i motsetning til hos de voksne individene som har ensfarvede vinger.

På forhånd takk!

• Preben Clausen (pc@dmu.dk), Marie Silberling Vissing, Kevin Clausen & Tony Fox, Institut for Bioscience, Aarhus Universitet, Kalø, Danmark
• Ingunn Tombre, Norsk institutt for naturforskning, Tromsø, Norge
• Christiane Hübner, Svalbard Science Forum, Longyearbyen, Norge