Fuglekunnskap:
Hvilke faktorer påvirker høsttrekket til dvergspetten?
Dvergspettens forekomst under høsttrekket varierer betydelig mellom år, men forholdsvis lite er kjent om artens trekkbiologi. Analyser av fangstdata fra Lista Fuglestasjon de siste 26 år viser at både kjønn, alder og kondisjon kan ha betydning for hvilke dvergspetter som trekker, og når de gjør det.
Av Terje Lislevand
Publisert 01.05.2016
Dvergspetten er ingen utpreget trekkfugl, men det har lenge vært kjent at en viss andel av de nordligste bestandene kan legge ut på vandringer om høsten. Hvor mange som trekker varierer betydelig fra år til år, men ellers er forholdsvis lite kjent om dette fenomenet.
En undersøkelse som nå er publisert i NOFs fagtidsskrift Ornis Norvegica gir oss økt innsikt i dvergspettens trekkbiologi.
Ved Lista Fuglestasjon har det blitt drevet standardisert fangst og ringmerking av fugler siden 1990. Fram til 2015 ble det her fanget i alt 136 dvergspetter i høstsesongene. Antallet varierte mellom 0 og 19 individer per år.
Fangsttallene fra Lista var positivt korrelert med tilsvarende data fra Falsterbo fuglestasjon i Sør-Sverige. Dette tyder på at den årlige variasjonen i hvor mange fugler som trekker er ganske lik over et stort område i Skandinavia. Etter en periode da det var en tendens til at dvergspetten opptrådte mer og mer vanlig på høsttrekket, er det de siste årene en tendens til at kurven peker nedover igjen.
De innfangete dvergspettene fra Lista var nesten utelukkende ungfugler, og hanner og hunner var omtrent likt representert i materialet. Hannene opptrådte imidlertid i snitt noe tidligere enn hunnene. Hos begge kjønn økte kroppsvekten utover høsten. Dominansforhold og konkurranse mellom individer kan muligens forklare disse funnene.
Referanse:
Blatti, E., López, A. & Lislevand, T. 2016. Characteristics of Lesser Spotted Woodpeckers Dendrocopos minor on irruptive autumn movement along the coast of southern Norway. Ornis Norvegica 39: 1–5.
