Fuglekunnskap:

Kortnebbgåsa overvintrer hovedsakelig i Nederland, Belgia, Tyskland og Danmark. Nå i mars-april begynner de å trekke nordover og sees spesielt på Østlandet og i Trøndelag. Noen raster i Vesterålen, men der blir de fortrengt av hvitkinngås – som har økt i antall. Tross at hvitkinngås er litt mindre i størrelsen sammenlignet med kortnebbgåsa, så er det hvitkinngåsa som er sjefen. De fleste kortnebbgjess er på veien til rasteplasser i Trøndelag, og i begynnelsen av mai kan mesteparten av bestanden være samlet i Trøndelag, fra Selbu i sør til Snåsa i nord. 

I mars-april samler de fleste kortnebbgjessene seg på noen viktige rastelokaliteter i Danmark, klar til neste steget på trekket. Store mengder kan observeres på vårtrekk spesielt langs Oslofjorden, over Tyrifjorden, Gudbrandsdalen og videre nordover i retning rasteplassene i Trøndelag nå for tiden. Etter noen uker begynner de å dra videre nordover til de tradisjonelle hekkeplassene på Svalbard. Mange flyr mer eller mindre direkte, enten ved å følge norskekysten fra nordlig deler av Trøndelag og videre nordover, eller ved å trekke over fjellene. Disse ses på trekk forbi Helgeland i mai, og på eller rundt Norges nasjonaldag ser ut til å være den datoen der hovedtrekket videre nordover fra Trøndelag foregår.

Noe som er nytt er at noen av kortnebbgjessene, sannsynligvis flere tusen, har oppdaget en ny trekkrute via Sverige og Finland. Noen av disse finner veien til Svalbard ved å følge Østersjøen, så krysser de over land over den nordlige delen av Finland og Finnmark. Ved hjelp av påmonterte satellittsendere så har danske og nederlandske forskere funnet ut at et ukjent antall nå hekker i et nytt område – på øygruppa Novaja Semlja som ligger 500 km øst for Svalbard. Noen gjess holder ved de gamle tradisjoner, mens noen prøver noe nytt. Det blir spennende å følge med forskningsresultatene på den nye utviklingen, og etableringen av nye kolonier med gjess!

Ser man nærmere i en flokk med kortnebbgjess (eller andre gjess for den saks skyld) kan man ofte finne andre arter som har slengt seg med. Dette er oftest gjess som har mistet kontakt med sine artsfrender, eller har rømt fra parkanlegg og fangenskap. 

Se også etter kortnebbgjess med halsringer. Disse har unike koder som kan leses i felten, og gir verdifull informasjon om livshistorien til individene. Ringene kan leses av på kort hold med en vanlig håndkikkert, eller ved hjelp av et teleskop. Et godt kamera med en telelinse er også et nyttig redskap for å kunne dokumentere observasjoner av ringmerkede fugler (ikke kun gjess).

Det går mot lysere tider – våren er i anmarsj. Nyt synet og lydbildet av gåsetrekk. Og ta en ekstra nøye titt på flokker med rastende gjess – kanskje blir du den heldige som får sett en rødhalsgås sammen med kortnebbgjessene.

• Rapportér observasjoner av kortnebbgås på Artsobservasjoner

• Rapportér ringavlesning på kortnebbgås (og andre gåsearter) på geese.org

• Les mer om prosjektet med satellittmerking av kortnebbgås