Fuglekunnskap:

I våre dager er trolig hettemåken en hekkefugl i mer eller mindre samtlige av våre fylker. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Den var ikke en del av den norske faunaen på første halvdel av 1800-tallet, men arten har etter den tid ekspandert nordover i Europa som hekkefugl. Svein Haftorn skriver i Norges Fugler (1971) at den første observasjonen av arten i Norge var ett individ som ble skutt ved Skudenes i Rogaland i 1832. Så kom et potensielt hekkefunn ved Bøvatnet i Stavanger i 1867, før arten etablerte seg mer regelmessig som hekkefugl på Jæren fra ca. 1880. Etter Jæren ble Trøndelag kolonisert av hettemåka, så kom de første hekkefunnene på Østlandet på 1920-tallet. Utover dette århundret ekspanderte arten betraktelig i Norge, og Steinar Eldøy skriver i Norsk fugleatlas (1994) at ekspansjonen fortsatte utover 1970-tallet, bl.a. med nyetableringer på indre deler av Østlandet og langs Agderkysten.

Etter den tid har det skjedd store endringer for arten både i Norge og Norden. I løpet av 1980-tallet var det en klar tilbakegang for arten i våre naboland Finland, Sverige og Danmark. Situasjonen var på denne tiden mer uavklart i Norge, da man fortsatt så nyetablerte kolonier samtidig som det var en sterk tilbakegang i mange store kolonier. I dag vet vi at mange hettemåkekolonier er borte i store deler av Sør-Norge. Fra Rogaland, Vest-Agder og Telemark rapporteres det om betydelig bestandsnedgang siden ca. 1990, mens arten ser ut til å ha vært stabil eller i liten vekst i Aust-Agder siden 1970-tallet (Kjøstvedt & Steel 2008, Bengtson mfl. 2009). Vi har imidlertid ingen representative bestandsdata som dekker hele Norge. I Norsk fugleatlas (1994) blir bestanden anslått til 20-30 000 par, Birdlife International (2004) har et så vidt estimat som 20-60 000 par. Det er svært trolig at bestanden er mye lavere enn dette i dag.

Hettemåkenes miljø

Hettemåkene hekker tradisjonelt i kolonier, og er først og fremst kjent som en fugl tilknyttet våtmarker, fortrinnsvis i ferskvannshabitater. I mange fylker ser det ut til at arten etablerer seg i skjærgården, gjerne sammen med makrellterner og til dels fiskemåker. 

Hettemåkekolonier har en viktig funksjon i våtmarkene som «paraply», koloniene gir beskyttelse også til andre arter. I utlandet er det for eksempel kjent at en art som svarthalsdykker gjerne hekker i forbindelse med hettemåkekolonier, og hos oss har toppender, horndykkere og forskjellige vaderarter stor nytte av hettemåkekoloniene. Hettemåkas tilbakegang kan med andre ord få stor betydning for artsmangfoldet.

Hettemåkene har det til felles med de fleste sjøfugler at de er tilpasset et variabelt miljø. Voksne fugler har høy overlevelse, og i år med lite mat gir de opp hekkingen tidlig og forlater gjerne koloniene. Dette må man ta hensyn til ved større tellinger. På en art som sildemåke kan antall reir i en enkelt koloni variere fra 100 til 400 mellom to år (Bustnes & Helberg 2010). Når vi ønsker å tallfeste antall par i kolonier er reirtellinger den metoden man helst skal bruke, da dette best gjenspeiler antall par som går til hekking. Og så skal man helst gjøre dette i mange nok år til at man er rimelig sikker på at man fanger opp både toppår og bunnår.  Dette vil vi selvsagt ikke få til på en ett års kartlegging som dette, men vi har uansett stor tro på at tallene vi får samlet inn i år vil komme til stor nytte. Hvilken dato man går ut og teller er nemlig også av stor betydning, og selv i et dårlig år vil de fleste fuglene som potensielt hekker i en koloni være tilstede tidlig i sesongen. Da er det naturlig å bruke individtellingsmetoden, og så beregne antall par ut fra dette. I Norge vil de første 14 dagene som kolonien etablerer seg være gunstig, og gjerne rundt reirbygging og frem til og med egglegging. Normalt skjer dette i siste halvdel av april, men det varierer en del mellom år.

Aktiviteter

I forbindelse med at hettemåken er valgt til årets fugl ønsker vi altså å gjennomføre en kartlegging av både hekkende par og ungeproduksjon i Norge.

I tillegg ønsker vi å kartlegge bevegelsene til hettemåkene ved å sette fokus på avlesinger av fargeringer. For å oppnå gode resultater i alle disse kartleggingene, trenger vi hjelp fra NOF sine medlemmer.

Hekkebestanden:

For å si noe om hekkebestanden i Norge ønsker vi at ornitologer med lokalkunnskap er med å kartfeste og telle antall hekkende par både i kolonier og på steder der det kun hekker enkeltpar. Vi ønsker videre at artsobservasjoner brukes til å kartfeste koloniene og antall hekkende par. Ønsker man ikke å bruke artsobservasjoner, eller vil ha hjelp til å legge inn sine observasjoner, må man gjerne kontakte koordinatorene.

Tellinger er selvsagt mest til nytte om så stor del av koloniene som mulig er talt opp. Det er fint om man bruker kommentarer til å oppgi andelene som er talt opp om man ikke har fått full oversikt. Prøv så langt det er mulig å unngå anslag og maks.-/minimumstall. Klarer man å få talt opp antall rugende fugler i hele kolonien er det selvsagt det beste. Det er kjempefint om antall rugende fugler blir supplert med det totalte antall fugler i kolonien.  

Ungeproduksjon:

Det samme gjelder ungeproduksjon, dette kan man fint anslå fra avstand. Tell opp det antall unger man ser og anslå hvor stor del av kolonien man har talt opp i kommentarfeltet. Hettemåkeungene er veldig raske til å svømme ut på vannet eller gå langt av sted om man oppholder seg i selve koloniene, så dette skal man ikke gjøre om det ikke er helt nødvendig.

Bevegelser:

I dag er det 534 hettemåker som har fått plastring med en kode som er leselig i teleskop i Norge. Det å være ekstra oppmerksomme på slike ringer hele året kan gi oss viktig informasjon om hettemåkens bevegelser både i forbindelse med trekket, i hekketiden og i vinterhalvåret. Fugler som blir påvist hekkende er selvsagt ekstra verdifulle, men også fugler avlest i andre miljøer, også urbane områder, er til stor nytte. Slike registreringer kan rapporteres på nettsiden ringmerking.no/cr, og her vil man kunne få opp merkedata og funndata på fugler man legger inn med en gang. Samt plotte fuglens bevegelser på kart, og se bilder av individet, om det finnes.

Hettemåken med hvit fargering JP96 er et eksempel på en fugl som overvintrer i Mandal, og som er avlest både i Gävleborg i Sverige 1.7.2008, og i Thisted i Danmark 26.7.2010. Den ble merket i 2005 og er sist rapportert i Mandal 5. desember 2010.  Det seneste den er sett på våren er 29.3, så den trekker nok normalt rundt dette til hekkeplassen sin. 

Rapporter

Følg med på NOFs nettsider for mer informasjon om Årets Fugl. En tema-artikkel vil også komme i vårnummeret av Vår Fuglefauna. Hvis noen kan tenke seg å være lokale koordinatorer, gjerne i ett fylke eller en region, er det kjempefint om dere tar kontakt.

Spørsmål og kommentarer kan sendes per e-post til Årets Fugl-koordinatorene Arild Breistøl og Morten Helberg på  aaretsfugl@birdlife.no. Vi kan sende dere PDF-kopier av relevant litteratur og annen informasjon om det ønskes, og vil gjerne vite om eldre upubliserte tellinger av hettemåkekolonier, om noen skulle ha dette.

Referanser

Bengtson, R., Johnsen, A., Selås, K. O. & Steel, C. 2009. Hekkefuglatlas for Aust-Agder 1995-2004. Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 1 2009. Norsk Ornitologisk Forening avdeling Aust-Agder.

BirdLife International 2004. Birds in Europe. Population estimates, trends and conservation status. BirdLife Conservation Series no. 12.

Bustnes, J. O. & Helberg, M. 2010. Hva skjedde med sildemåkene i Nord-Norge. Ottar 283: 36-43.

Kielland, E.K.S. 2009. Hettemåkebestanden på Jæren i sterk tilbakegang! Dramatisk reduksjon fra 1975 til 2009. Falco 38: 179-183

Kjøstvedt, J. K. & Steel, C. 2008. Totaltelling av sjøfugl i Aust-Agders skjærgård i hekketiden 2007. Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 1 61 s.

Ottvall, R., Edenius, L., Elmberg, J., Engström, H., Green, M., Holmqvist, N., Lindström, Å., Tjernberg, M. & Pärt, T. 2008. Populationstrender för fågelarter som häckar i Sverige. Naturvårdsverket Rapport 5813: 124 s.