Fuglekunnskap:

Ved bruk av miniatyr dataloggere som veier 1.4 gram har forskerne fulgt trekket hos 11 rødnebbterner fra hekkeområdene på Grønland og Island. Geologgerne lagrer data om lysintensitet, og koblet med tidspunkt på dagen og gjennom året kan posisjon i lengde og breddegrad beregnes med en nøyaktighet på ≈185km hos flygende fugler. Og resultatene er imponerende: etter at rødnebbternene forlater hekkeområdene flyr de til et hittill ukjent rasteområde i de østlige delene av Newfoundlandbassenget og den vestlige skråningen av den Midt-Atlantiske ryggen mellom 41-53°N og 27-41°W, hvor de oppholdt seg i snitt 25 dager. Deretter fløy de langs vestkysten av Afrika ned til havområdene sør for 58°S og mellom 0 og 61°W i den Atlantiske delen av Sørishavet, hvor de tilbragte vinteren. Denne regionen, som innbefatter Weddelhavet, er svært produktivt og innehar store forekomster av nøkkelbyttedyret for mange sjøfugler; Antarktisk krill Euphausia superba.

På vårtrekket fulgte rødnebbternene en sigmoid kurve mot klokka rundt Sør-Atlanteren og med klokka rundt Den Nord-Atlantiske gyren (havstrøm), for å utnytte de rådende vindretningene.

Totalt fløy hver rødnebbterne i gjennomsnitt 70 900 km. fra hekkeområdet til overvintringsområdet og tilbake, og det er det lengste trekket noensinne påvist elektronisk hos et dyr. Legger man til at rødnebbterna kan bli 30 år gammel vil den i løpet av sitt liv tilbakelegge en distanse på mer enn 2.4 millioner kilometer, noe som tilsvarer en distanse tre ganger tur/retur månen!

Referanse: Egevang, C., Stenhouse, I.J., Phillips, R.A., Petersen, A., Fox, J.W. & Silk, J.R.D. 2010. Tracking of Arctic terns Sterna paradisaea reveals longest animal migration. PNAS early edition.