Fuglekunnskap:

I løpet av de siste 15 årene har store mengder nye data blitt innsamlet og tilgjengeligjort på systematikken hos måkene. Det har blitt gjort store fremskritt mht. identifikasjon, både i felt og "i hånd". Det har skjedd en revolusjonerende utvikling i feltet molekylær fylogeni, og da spesielt på genetiske analyser på systematikk hos måker.

 

En full gjennomgang av systematikken hos måkene har tatt utgangspunkt i publikasjoner basert på genetiske analyser som gir et bilde av evolusjon hos disse. Artene/gruppene har dermed blitt inndelt i uavhengige utviklede populasjoner eller avstamming, hvor slektskap mellom grupper (underarter) er nærmere definert basert på morfologiske og atferdsmessige karakterer.

 

Artikkelen i British Birds gir en mengde interessant informasjon om de forskjellige artene og underartene. Paradigmet om at gråmåka er en "ringart" har det blitt satt spørsmålstegn ved tidligere, og her forklares det tydlig hvorfor den ikke er det. Begrepet "ringart" er forklart som en artsgruppe hvis populasjoner danner en ring. Mellom nabopopulasjonene skjer det genflyt, men ringen er avbrutt ett sted, dvs. ringens sluttpopulasjoner er ufruktbare med hverandre.

 

Summa summarum er nå den anbefalte systematikken som følger med de respektive underartene:

• Kaspimåke Larus cachinnans – monotypisk
• Sildemåke L. fuscus – polytypisk, med underartene: fuscus, intermedius, graellsii, heuglini, taimyrensis, barabensis
• Amerikagråmåke L. smithsonianus – polytypisk, med underartene: smithsonianus, vegae, mongolicus
• Gråmåke L. argentatus – polytypisk, med underartene: argentatus & argenteus
• Gulbeinmåke L. michahellis – polytypisk, med underartene: michahellis, atlantis m.fl. ubeskrevete
• Armenermåke L. armenicus – monotypisk

(Monotypisk er en betegnelse som brukes i biologisk systematikk om taxa som bare omfatter én art eller én underart. Har for eksempel én art flere underarter er arten polytypisk – mono betyr én, mens poly betyr flere).

 

Kilde: Collinson, J.M., Parkin, D.T., Knox, A.G., Sangster, G. & Svensson, L. 2008. Species boundaries in the Herring and Lesser Black-backed Gull complex. British Birds 101 (7): 340-363. Er du interessert i en kopi av artikkelen kan redaktøren kontaktes på e-post editor@britishbirds.co.uk eller du kan ta en titt på lenka nedenfor.