Fuglekunnskap:

Tor-Fredrik Axelsen, en lokal fugleinteressert som bor på Flekkerøya i Kristiansand, tok kontakt med meg angående en gulsanger som han hadde studert nærmere i en svartorstrandskog i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde, som ligger i hans nærområde. Han hadde testet den mot et lydopptak av busksanger – noe gulsangeren reagerte sterkt på. Vi avtalte å dra ut til området og undersøke dette nærmere tidlig om morgenen 28. mai.

Etter å ha studert gulsangeren, bestemte vi oss for å fortsette en runde i nærmiljøet. Vi fulgte en sti over et hogstfelt, hvor vernemyndighetene for landskapsvernområdet hadde fjernet et større sitkagranfelt som et skjøtselstiltak for to år siden. Tor-Fredrik gjorde meg oppmerksom på en liten spurvefugl, rødbrun med grått hode, på hogstfeltet. Han mente det lignet på en jernspurv, men han var langt fra sikker. Jeg tok en del bilder av fuglen, før vi dro videre.

Vi fortsatte turen i båt på nordøstsida av Flekkerøya, hvor det er mange små og større makrellternekolonier. Resultatet var oppløftende. Vi registrerte mer enn 70 terner i passende hekkebiotoper.

Etter turen dro jeg hjem for å laste ned GPS-punkter og bilder. Da tok jeg en nærmere sjekk av bildene. Det viste seg at det var langt fra en jernspurv vi hadde sett. Etter en sjekk i Gyldendals Store Fugleguide bestemte jeg fuglen til en rustspurv hann. Ikke noe dagligdags funn! Jeg redigerte et bilde og sendte det til Tor Fredrik og Odd Kindberg, en kamerat av meg. Han sendte bildet videre til Klaus Maløya Torland, som er medlem av Norsk sjeldenhetskomité for fugl. Jeg dro tilbake til stedet for å sjekke nærmere, og da begynte det å skje ting. Det dukket opp mange lokale ornitologer og fuglefolk fra andre steder i landet, blant annet fra Stavanger.

Jeg hørte den synge i kanten av plantefeltet, og etter hvert vi fikk glimt av den. Den førte en nokså skjult tilværelse, men etter hvert fikk de fleste se den, og det ble tatt mange bilder.

Etter at jeg forlot lokaliteten hadde det kommet til flere skuelystne, opptil 25 personer var på plantefeltet. Kanskje ble det for mye for rustspurven, for den ble ikke funnet igjen dagen etterpå. Et kjent fenomen når det oppdages en sjeldenhet er at det alltid er noen som presser på for å få gode nærbilder – og med skuffede og frustrerte fuglekikkere som kommer seint på arenaen som resultat. Men arten er blitt godt dokumentert, og både fuglen og det å følge med på kaoset det medførte, ble en opplevelse for mange. Tor-Fredrik har fått bekreftet både gulsangeren og rustspurven og er godt fornøyd.