Fuglekunnskap:

Kraftig lavtrykk og sterke vinder, i kombinasjon med søk etter næring som ikke lenger er der, er årsaken til alkens masseopptreden.

Skagerrak og Nordsjøen er et viktig overvintringsområde for sjøfugler. Her tilbringer blant annet store mengder alker vinteren. Man har anslått at opptil 400 000 individer befinner seg i dette havområdet utenfor hekkesesongen. Den skotske bestanden, og deler av den irske bestanden overvintrer her - til sammen 140 000 par. I tillegg finner vi også norske (vesentlig nordnorske) alker i dette havområdet vinterstid – tilsammen ca. 30 000 par. Alle disse fuglene streifer omkring i disse havområdene på leting etter småfisk. Alt tyder på at det blir stadig blir mindre fisk til sjøfuglene. Alkene spiser i første rekke tobis (havsil) og brisling.

Når alkene ankommer overvintringsområdene i Norskehavet og Skagerrak – og de ikke finner den maten fuglene gjennom tidligere generasjoner har livnært seg på – så må de trekke videre i håp om å finne noe å spise. Slike forflytninger tærer på kreftene. Derfor får de gradvis dårligere kondisjon og lar seg lettere frakte av gårde med vindene. Er vinden sterk og kommer fra sør vil mange bli fanget opp av Oslofjorden-trakten og fraktet nordover til mindre fjordarmer og til slutt i hovedstadsbassenget. Mange fugler har omkommet av utmattelse og sult allerede på vei nordover i Oslofjordområdet. Bare i Østfoldskjærgården er hundrevis av alkefugler funnet døde. De siste dagers kraftige lavtrykk med sterke vinder i det sørlige Skandinavia har ført et stort antall alker og dessuten noe lomvi inn i Oslofjorden. Over 95 % av fuglene er alker.

I det alkene når den nordligste delen av Oslofjorden flyr et stort antall forrvirret rundt på jakt etter føde. Dermed mister de enda mer krefter. Mange av fuglene klarer til slutt ikke å holde seg over saltvannet, og blir fraktet av vinden inn over land – og en del havner på veier, i hager og på jorder. Noen makter å holde seg i luften til de ankommer innsjøer. De siste dagene er det registrert et stort antall alker og enkelte lomvier i både små og store innsjøer på Østlandet, bl.a. Bogstadvannet, Krøderen, Tyrifjorden og Mjøsa. Forrige gang det ble sett alker i Tyrifjorden var i 1877! Fuglene som ankommer de store innsjøene kan overleve der i mange år. Her finner de blant annet krøkle, og kan komme seg i fysisk god form igjen. Men de vil muligens ha problemer med å navigere seg ut til saltvannet igjen. Føler de trekkuro eller er blitt skremt beveger de seg hele tiden mot det de oppfatter som åpent hav. Det er nemlig helt naturstridig at en frisk alke vil sette kursen inn over en kornåker eller granskog. Fryser innsjøene til med is på vinteren så forsvinner fuglene. Dette skjer hver vinter i alle mindre innsjøer og vann, men bare av og til i de store innsjøene. Lomvier som ankom Randsfjorden og Tyrifjorden høsten 1997 har overlevd der i 10 år!

Trolig har et sted mellom 3000 og 5000 alkefugler ankommet Oslofjordområdet den siste uka. I likhet med en rekke andre arter på De britiske øyer har alkene hatt en katastrofal hekkesesong på grunn av mangel på rauåte, småfisk og fiskeyngel. Årsaken til mangel på næring skyldes overfiske og til dels global oppvarming. Den totalt mislykkede hekkesesongen kan være årsaken til at alkene har kommet så tidlig inn i sine vinterområder. Noen få av de havarerte fuglene har vært ringmerket, og de stammer fra Skottland.

De alkefuglene som har havnet på land har trolig små sjanser for å overleve. Dersom man finner en alke på land skal man raskest mulig ”sjøsette” denne slik at den får en sjanse til å overleve. Det er funnet fugler i Oslo sentrum og innover landområdene. Avmagrete sjøfugler har ingen mulighet til å lette fra flat mark, og må på vannet for å søke næring og eventuelt senere klare å komme på vingene. Oslofjorden er vanligvis rik på fisk, blant annet brisling, så de som har krefter igjen har en viss mulighet til å overleve. Om man finner alker på land i innlandet, og ikke har mulighet til straks å frakte de til saltvann, kan man alternativt sett de ut i de større innsjøene. Men her går de før eller senere til grunne.

Lavtrykket som i flere dager har påvirket været i Skagerrak har vært ganske ekstremt for fuglene. Spesielt har dette hatt stor innfllytelse på de som allerede har hatt problemer med å finne nok føde. Det er en sjelden stor opptreden av flere sjøfuglarter som man normalt ikke ser i Oslofjorden. Her er tyvjoer, havsuler, dvergmåker, havhester, sabinemåker og havlirer i tillegg til alkefuglartene. Vedrørende sistnevnte gruppe er det i tillegg til alker og lomvier også sett alkekonger og lunder. Dette viser at de værmessige forhold den siste uka – i kombinasjon med fuglenes fysiske forfatning - har tvunget en rekke arter til å sluses inn mot Oslofjorden og Oslo.

Norge har ca. 5 % av verdensbestanden av alke, Skottland har ca. 25 %, mens Island har hele 65 %. Arten hekker i fuglefjell, og over 90 % av de norske alkene hekker nord for polarsirkelen.

(NB! Dette er altså ikke "ishavsfugler" på vei mot nord! Det verserer naturlig nok mange forklaringer på denne oppsiktsvekkende forekomsten i norske medier. Dessverre har mer eller mindre kompetente personer spredt feilinformasjon, både mht. fuglenes opphav og hvorfor de har ankommet sørøstlandet. Vi i NOF håper at dette stykket vil være oppklarende både for medier og personer med interesse for fenomenet.)