BirdLife Oslo & Akershus
Lomvisituasjonen i indre Oslofjord 2023
Nok et år har det vært innsig av alkefugler i den indre Oslofjorden. Det skjer enkelte år, noen ganger i store antall. Oftest er det mest lomvi, men noen år er alke den dominerende arten. Klimaendringer og overfiske nevnes som mulige årsaker.
Av Håkan Billing, leder i BirdLife Oslo og Akershus
Publisert 07.11.2023
Værsituasjonen er også avgjørende for hvor fuglene havner. September var preget av sterke sørlige vinder. Ungfugler av lomvi er i fasen å måtte lære seg å fiske selv, og det er ikke unormalt at mange er undervektig. Mange dør naturlig, slik som med fugleunger flest. Det store antallet fugler som blåser inn i fjorden, både ungfugler og voksne, indikerer likevel at tilstanden ute til havs ikke er optimal.
Mange alkefugler stopper ikke innerst i fjorden, men fortsetter over land. Avmagret og slitne etter vindens herjinger vil mange bli tvunget til å gå ned på bakken. Lomvi er tilpasset et svømmende liv, og er ikke utviklet til å lette fra land. Mange blir liggende, og får de ikke hjelp går de døden i møte.
År 2007 var høsten preget av innsig av alke i store mengder. Det ble anslått at 15 000 alkefugler passerte sundet mellom Horten og Moss. I Drøbaksundet passerte minst 7 000 individer. Mer enn 500 døde alkefugler ble samlet inn, men det totale dødstallet var langt høyere.
Høsten 2012 var det mest lomvi som ble ført med vinden til indre Oslofjord, og mange falt ned i Oslos gater og vann. Året etter var lomvi Årets fugl. På det tidspunktet hadde den norske bestanden enkelte steder hatt en nedgang på opp til 97 prosent. Det var et større innsig av lomvi også i 2021.
Også høsten i år var preget av lomvi som kraftige sønnavinder hadde ført med seg. Selv om antallet ikke var veldig høyt sammenlignet med tidligere «toppår», ble det funnet lomvier i Oslos gater. Selv plukket jeg opp en lomvi som satt på skinnegangen på Oslo sentralstasjon, og ikke hadde klart å komme seg på vingene igjen.
Det spesielle med årets innsig er den store mediadekningen, og en enorm hjelpeinnsats fra publikum. BirdLife-medlem Lovinda Ødegården fikk på kort tid 1400 følgere på sin Facebook-gruppe «Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden». Det ble satt i gang et stort apparat for å fange inn lomvier til ulike rehabiliteringshjem. En hjelpestasjon ble opprettet ved Operastranda i Oslo. Dessverre gikk det litt over stokk og stein i begynnelsen, men leder i BirdLife Drøbak-Frogn lokallag fikk ordnet det slik at Fuglehjelpens fuglemottak i Østfold, under oppsyn av Jan Ingar Båtvik, kunne ta imot et større antall lomvier.
Jan Ingar er en rutinert rehabiliterer med ringmerkingslisens, så der var fuglene i trygge hender. Dessverre døde flere fugler under transporten. Det er vanskelig for finneren å vurdere hvorvidt en fugl trenger hjelp eller ikke, og hvordan den bør håndteres av finneren. Hvor mange lomvier som ble reddet, og hvor mange som døde finnes det ingen statistikk om, men vi regner med at minst 50 fugler klarte seg under rehabiliteringen.
For å gi bedre informasjon til hjelpegruppa, invitererte undertegnede til et informasjonsmøte 23.10 for noen nøkkelpersoner i frivilliggruppa, sammen med Bymiljøetaten i Oslo, Statsforvalteren, Mattilsynet, NMBU, Dyrebeskyttelsen og også Svanehjelpen. Møtereferatet leses fra lenken under.
BirdLife Oslo og Akershus skal, sammen med partene fra informasjonsmøtet, før neste høst lage en beredskapsplan for år med store innslag av alkefugler i indre Oslofjord.