Fuglekunnskap:

Det er ikke alle turer du går for å lufte hunden som går inn i historien. Men for NOF-medlem Frode Steffensen skjedde det noe helt ekstraordinært torsdag 2. mai. Han gikk tur med hunden på Gjervoldsøy i Arendal (Aust-Agder), og oppdaget etterhvert en fugl som fløy opp fra et jorde. Frode hadde aldri sett en slik fugl før, men fikk heldigvis tatt et bilde av fuglen med mobilen gjennom kikkert og teleskop. Siden han ikke visste hvilken art det dreide seg om, sendte han bildet til den fugleinteresserte vennen Jon Gogstad Thorsen. Jon slo fast at det dreide seg om gråhodevipe, og at man hadde en ornitologisk sensasjon i nærområdet! Nærværet til fuglen ble rapportert på regionale og nasjonale varslingssystemer, og snart visste hele Fugle-Norge om fuglen i Arendal. NOF avd. Aust-Agder var kjapt ute på vårt nettsted med nyhetene om gråhodevipa samme kveld. Det var en enorm interesse blant norske ornitologer for fuglen – som hadde tilhold i området fram til og med kl. 22.15 lørdag 4. mai. En jevn strøm av fuglefolk fikk sett og fotografert fuglen, og norske medier viste naturlig nok sin interesse for fenomenet. Ornitologer som besøkte lokaliteten søndag 5. mai måtte skuffet rapportere at den natt-trekkende vadefuglen var borte.

Asiatisk art

Gråhodevipa (Grey-headed Lapwing, Vanellus cinereus) er en asiatisk art, og hekker i det nordlige Kina samt i tilgrensende områder i Mongolia og Russland. Den er også en hekkefugl i Japan. Arten er i all hovedsak en trekkfugl, men deler av den japanske bestanden er standfugler. Overvintringsområdene strekker seg fra Sørøst-Asia og helt vest til nordlige deler av India. I Japan trekker den nordlige delen av bestanden mot sør for å unngå snø om vinteren.

Med hekkeområdene og vinterkvarterene så langt unna er det naturlig nok svært få funn i Vestpalearktis av arten. Inkluderer man hele Den arabiske halvøy i definisjonen av Vestpalearktis, som i f.eks. Handbook of Western Palearctic Birds (Shirihai og Svensson 2018), så er følgende funn kjent for oss i skrivende stund:

• 1 ind. Sahnawt Farm, Dhofar, Oman 3. januar 2012. Lokaliteten ligger i Salalah, den største byen i Dhofar-regionen i det sørlige Oman.

• 1 ind. Kizilirmak Delta ved Samsun, Tyrkia 11. mars 2018. Lokaliteten ligger på den tyrkiske svartehavskysten.

Arten har blitt sett i Australia, som også er et godt stykke unna overvintringsområdene. En gråhodevipe dukket opp i Burren Junction, nordlige New South Wales 19. juni 2006. Den hadde tilhold i flere måneder på lokaliteten, og ble sett av en jevn strøm av besøkende fram til og med 7. oktober 2006. Dette var første funn av arten i Australia. Senere foreligger ytterligere fire funn fra landet.

Spontan forekomst?

Det tredje funnet i Vestpalearktis skulle altså komme i Norge, et funn som med tanke på geografisk avstand er det udiskutabelt mest ekstreme av de tre. Det fører helt naturlig til en debatt om spontan forekomst eller ei. Kan det være at fuglen har rømt fra fangenskap i Europa? Kunnskap om faktisk hold i fangenskap i Europa må innhentes før man kommer med grundige vurderinger rundt det.

Når spurvefugler fra det østlige Sibir når Norge spontant om høsten, så kan man selvfølgelig ikke utelukke at en vadefugl klarer det samme fra det nordlige Kina. Vi vet at vadefugler kan tilbakelegge voldsomme etapper på kort tid, kanskje er lappspovenes trekk det beste eksempelet. En hunn av lappspove fløy 11 500 kilometer uten pauser fra hekkeområdene i Alaska til overvintringsområdene i New Zealand. Til syvende og sist er det Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) som skal få ta en avgjørelse om hvilken kategori arten skal plasseres i.

Referanser

Shirihai, H. og Svensson, L. 2018. Handbook of Western Palearctic Birds. Vol. I. Passerines: Larks to Warblers. Helm, London. 648 s.