Fuglekunnskap:

Overraskelsen var nok stor for de britiske ornitologene C. Davis og B. Siddle da de oppdaget en topphegre, sittende på en stein i vannkanten i Tromsø havn 23. november. Bilder av fuglen ble sendt til Birding Varanger samme dag, og nyheten om det uventede besøket ble raskt spredd i sosiale medier og på artsobservasjoner.no. Det skapte naturlig nok stor interesse fra lokale fuglekikkere, og den langveisfarende gjesten har siden fått mye oppmerksomhet fra skuelystne ornitologer. I skrivende stund er den fortsatt til stede.

Topphegre har lenge vært en forventet ny art for Norge. Frem til 2016 foreligger det 33 godkjente funn av arten i våre naboland. Disse fordeler seg med 9 funn i Danmark, 17 funn i Sverige og 6 funn i Finland. Ytterligere funn er også rapportert i 2017 og 2018, deriblant en Ardeola-hegre som ble fotografert i Västerbotten i Sverige 13. november i år. Godkjente funn frem til 2016 fordeler seg tidmessig i to grupper; 19 fugler har blitt oppdaget på våren og sommeren fra 8. mai til 15. juli, mens 12 individer har dukket opp på høsten i perioden 21. september til 12. november. Fuglen som holdt ut lengst utover høsten, ble sett frem til 29. november. I tillegg kommer et individ som ble funnet dødt i Danmark i februar, samt et eldre funn med ukjent dato.

Mange norske fuglekikkere kjenner nok topphegre fra hekkeområdene i Sør-Europa. Europeiske fugler trekker sørover om høsten og tilbringer vinteren i Afrika. Man skulle kanskje forvente at mai og juni er den mest sannsynlige tiden på året å finne en topphegre i Norge, slik tilfellet er for mange andre trekkfugler fra Sør-Europa. Funnmassen fra våre naboland bekrefter imidlertid at høstfunn bør være nesten like forventet hos oss.

Utbredelsen til topphegren strekker seg østover gjennom Ukraina, Russland og øst til der slettelandet øst for Kaspihavet møter Himalaya, og det virker sannsynlig at fugler som har dukket opp i Norden på høsten, stammer fra hekkeplasser i Sentral-Asia. Andre sentralasiatiske arter viser et tilsvarende funnmønster hos oss, hvor sene høstfunn dominerer funnmassen. Et slikt funnbilde støttes også av at den danske topphegren som ble funnet død på Sjælland i februar 1971, var ringmerket sør i Russland (netfugl.dk).

Å artsbestemme topphegrer som ikke er i hekkedrakt, er ikke alltid like enkelt når de opptrer utenfor det normale utbredelsesområdet. De nært beslektede, asiatiske artene mangrovehegre og vinhegre må også tas med i betraktningen. Fuglen som nå befinner seg i Tromsø, viser imidlertid flere kjennetegn som passer bedre med topphegre enn med slektningene. Den har sparsomt med streking på hals og bryst, den mangler et mørkere felt nederst på brystet (som vinhegre gjerne viser), den har gul tupp på undernebbet, og den mangler markert mørk pigmentering i tøylen. Alt dette er kjennetegn som indikerer topphegre. Et par fjær i hodet ser også ut til å være av adult type og ha en farge som stemmer godt med topphegre. Funnet er ikke behandlet av NSKF, og det er derfor ennå ikke å regne som offisielt.