Fuglekunnskap:

NOF er blant dem som er særlig opptatt av våtmarka. Hele 34 av de 82 rødlistede fugler i Norge har våtmarka som levested. De mange våtmarksfuglenes lave eller synkende bestander er en følge av det våte elements stemorslige behandling i en historisk og nåværende kontekst. Etablering av våre seks autoriserte nasjonale våtmarkssentre er en anerkjennelse av at forståelse og kunnskap om god vannforvaltning må styrkes, og at allmennhetens rolle her er viktig. Et av våre mest besøkte våtmarkssentre er Mostun Natursenter, som ligger ved Mosvatnet i Stavanger, og er en del av Besøkssenter våtmark Jæren.

Å leve ved en våtmark

Etableringen av statlig autoriserte våtmarksentre viser også at våtmarka er spesielt egnet til naturformidling. Grunnen er selvsagt at våtmarka ofte bugner av liv! Ikke minst er fugler lette å observere, og et bredt spekter av fugler, også dem man ikke automatisk tenker er tilknyttet vann, tiltrekkes som fluer til en slikkepinne. I vann spirer grønne planter, og insekter kommer til liv, og dermed er fuglenes buffé servert. Våtmarka er et unikt sted for naturkontakt, opplevelser og kunnskap om økologiske sammenhenger. Vi har bedt NOF-medlem Håvar Hveding om å formidle verdien av våtmark og ferskvann ved Mosvatnet, slik han ser det. Sammen med kone og barn bor Håvar rett ved vannet, som også er byens mest populære turområde.  

Stavangers bynære våtmark (av Håvar Hveding)

De fleste norske byer av en viss størrelse har innslag av park, tjern, elv eller sjø som alle kan fungere som oaser for fugl og annet dyreliv i asfaltjungelen. I min hjemby Stavanger er det flere slike oaser, og min personlige favoritt er mitt eget nærområdes perle Mosvatnet. Selv om Mosvatnet kanskje ikke er en våtmarkslokalitet i ordets mest tradisjonelle form, er det like fullt et svært grunt ferskvann, omtrent tre meter på det dypeste, med en rekke bukter og viker.

Hettemåkekolonien på holmen og i «Andedammen» i den østlige delen av vannet preger sommerhalvåret. Flere hundre hekkende hettemåker de siste årene er selvsagt gledelig for en art som ellers har hatt til dels store problemer i Norge i senere tid. Mye av grunnen til at hettemåka trives er nok at det er lagt godt til rette med få naturlige predatorer, godt med mat og preparering og rydding av reirplassene utenom hekketiden, det siste med Naturvernforbundet i spissen. Det viser at enkle tiltak for naturen kan ha stor effekt, til glede for både rødlistede arter og mennesker.

Også ellers fåtallige hekkefugler som toppdykker og sothøne er vanlige i Mosvatnet, med tosifret antall par hver, og den enda mer tilbaketrukne arten sivhøne hekker også hvert år med noen helt få par. Av øvrige dykkere er dvergdykker vanligst, og har sågar hekket. Horndykker dukker gjerne opp i trekktiden, mens Norges sjette ringnebbdykker trivdes så godt at den holdt seg der hele sommeren og høsten 2013.

Vegetasjon beskytter fuglene

Noe av det fine med Mosvatnet, på linje med mange andre bynære ferskvann, er nærheten man får til fuglene. Med sin relativt beskjedne størrelse, med en diameter på én kilometer på det meste, er fuglene aldri langt unna, selv om breddene her i motsetning til mange andre «byvann» stort sett er beskyttet av vegetasjon, og gangveien bare unntaksvis går langs selve vannkanten. Dette hjelper til å beskytte store deler av vannet fra omkringliggende trafikk, inkludert E39 og hovedferdselsåren ut av sentrum, og er samtidig mye av grunnen til at blant annet rikser og dykkere føler seg beskyttet og finner seg godt til rette her. 

Toppand er ofte den mest tallrike arten, med nærmere tusen individer registrert på det meste. Av andre ender er for eksempel både taffeland og bergand regulære og registrert i alle årets måneder. Taffeland er den klart vanligste av de to, spesielt om sommeren og høsten. Av mer tilfeldige gjester, i tillegg til den nevnte ringnebbdykkeren, har sjeldenheter som hvithodeand, silkehegre, svartehavsmåke, glente og bieter blitt sett, og det har til og med vært innslag av normalt mer sjøtilknyttede arter som havsule, tyvjo, alkekonge og splitterne. Hekkende makrell- og rødnebbterner er også av artene som tar turen fra distriktet på næringssøk. Svaler og spurvefugler nyter godt av insektproduksjonen ved vannet, og gjennom døgnet tar mange en tur til Mosvatnet, i likhet med barnefamilier, turgåere og joggere. Ved Mosvatnet er det godt å være for alle.

Mosvatnet i fremtiden

De siste årene har det vært betydelige inngrep på østsiden av Mosvatnet for å gi plass til veibygging og et mer parklignende område. Deler av den tette vegetasjonen langs bredden er nå fjernet, i tillegg til et betydelig belte av kratt, blandingsskog og blomstereng, og alle slike inngrep bidrar naturlig nok til en forringelse av lokaliteten.

Det som er sikkert, er at Mosvatnet og andre bynære våtmarker vil fortsette å være utstillingsvinduer hvor byfolk har muligheten til å møte naturen på nært hold. Med Mostun natursenter og nyetablert våtmarkssenter ved vannet, skulle man tro og håpe at Mosvatnet får den oppmerksomheten det fortjener i årene som kommer, og kanskje enda flere vil få øynene opp for denne perlen midt i Stavanger.