Fuglekunnskap:
Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner 2014
En fersk NOF-rapport oppsummerer resultater fra den standardiserte nettfangsten av spurvefugl ved fuglestasjonene på Lista og Jomfruland i 2014. For første gang siden 2011 presenteres også observasjonsdata fra begge fuglestasjonene.
Av Oddvar Heggøy
Publisert 02.11.2015
Fuglestasjonene på Lista og Jomfruland hadde ved utgangen av 2014 drevet standardisert nettfangst av spurvefugler i 25 år. I årsrapporten for 2014 presenteres langtidstrender fra nettfangsten for 54 fuglearter i hele denne 25-årsperioden. Videre presenteres langtidstrender fra den systematiske tellingen av trekkende og rastende fugler som foregår ved fuglestasjonene. Spesifikke resultater fra nettfangsten og observasjonsaktiviteten i 2014 presenteres selvsagt også i rapporten, som du finner her.
Godt år i 2014
Året 2014 var et over gjennomsnittlig godt år ved begge fuglestasjonene, og særlig på høsten ble det fanget mye fugl i den standardiserte ringmerkingen. Sommeren 2014 var svært varm og tørr, og dette ga trolig gode oppvekstvilkår for unger og ungfugler hos en rekke spurvefuglarter. Gransanger, fuglekonge og blåmeis utmerket seg med spesielt gode tall høsten 2014. Høsten 2014 vil nok også bli husket for et rekordhøyt antall nøtteskriker på trekk ved Lista fuglestasjon.
Langtidstrender
Langtidstrendene ved fuglestasjonene viser mange av de samme mønstrene som er kjent fra andre langvarige overvåkingsprogrammer i Norge og Nord-Europa for øvrig (se f.eks. ArtDatabanken 2015, Kålås mfl. 2014, Lehikoinen mfl. 2014, Pedersen 2011). Flere andefugler, som knoppsvane, grågås og kortnebbgås, er i økning, i likhet med rovfugler som havørn, fiskeørn og vandrefalk. Blant spurvefuglene klarer arter som både trekker til Europa- og til tropisk Afrika seg generelt godt, i likhet med flere av våre standfugler og streifende arter.
Generelt klarer flere arter som overvintrer i Europa, samt enkelte tropetrekkere, seg dårligere enn artene med andre trekkstrategier. Eksempler på arter i tilbakegang er tjeld, hettemåke, sanglerke, jernspurv, fuglekonge, kornkråke og bergirisk. Dette er arter hvor negative bestandstrender også er kjent fra andre undersøkelser.
Trekkfuglene ankommer tidligere
For første gang har vi også sett nærmere på langtidstrender i ankomsttider for et lite utvalgt av spurvefugler. Alle de fire undersøkte artene ser ut til å ankomme tidligere nå enn de gjorde for 25 år siden, en trend som var signifikant både for munk og gransanger. Variasjoner i ankomsttider for spurvefugler er noe vi ønsker å se nærmere på i årene som kommer.
Referanser
ArtDatabanken 2015. Rödlistade arter i Sverige 2015. ArtDatabanken SLU, Uppsala.
Kålås, J.A., Huby, M., Nilsen, E.B. & Vang, R. 2014. Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013. NOF Rapport 4-2014. 36 s.
Lehikoinen, A., Green, M., Huby, M., Kålås, J.A. & Lindström, Å. 2014. Common montane birds are declining on northern Europe. Journal of Avian Biology 45: 3-14.
Pedersen, C. 2011. 3Q: Overvåkingen av fugler i jordbrukets kulturlandskap – resultater og trender. Vår Fuglefauna 34, 66-71.
Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 2014